– Fattigpleie var i fokus da Domkirken opprettet sitt diakonat. 100 år senere ble sykepleie og barnehage prioritert. Domkirkehjemmet og Domkirkeboligene ble reist. Nå markerer vi at en epoke er over, sa Annbjørg Vågen, diakoniarbeider i Domkirkeboligene da hun den første uken i september oppsummerte arbeidet i Foreningen Domkirken Diakonat gjennom alle disse årene. Annbjørg har selv ledet foreningen de siste årene.
Opphører
Foreningen opphører nå og har ikke lenger et organisasjonsnummer i foreningsregisteret. Like full er tanken å samle interesserte til ettermiddagssamling klokken 18 første mandag i måneden i Hoffsalen. Alle som vil, kan komme og være med.
– Det diakonale arbeidet var livet vårt. Kanskje var det derfor vi gjorde mer enn vi måtte, fortalte tidligere menighetssykepleier Ingunn Øvreås.
Sammen med Eldbjørg Bø hadde hun en livslang tjeneste i diakonatet. Eldbjørg fikk også Kongens Fortjenstmedalje for sin innsats.
På møtet denne uken deltok også tidligere ansatte Tone Nyland, Ingrid Klovning og Turid Løland Johannessen, samt personer med sentrale tillitsverv i diakonatet og nåværende og tidligere ledende ansatte i Domkirken.
Bedre bomiljø
Besøkstjeneste ble etablert. De tidligere ansatte fortalte hvordan de fikk med seg frivillige i arbeidet med å hjelpe mennesker rundt om i menigheten. I et boligområde var det få som kjente hverandre. De stekte vafler i en leilighet og inviterte naboer inn. Folk ble bedre kjent med hverandre og snart ble et langt bedre bomiljø etablert.
På vegne av menigheten fikk eldre blomster til jul og hilsen på runde dager. Store midler ble samlet inn og Domkirken markerte seg i det diakonale arbeidet. Når kassen var tom, preket prestene slik at kassen ble full igjen. På Diakoniens dag ble mange eldre i menigheten samlet til middag.
Fortsatt stor omsorg
– Vi markerer oss fortsatt. Domkirkehjemmet og Domkirkeboligene er to av våre sterke diakonale stiftelser. Samtidig har det diakonale perspektivet endret seg med årene. Vi gjør ikke bare noe for eldre og syke, men også for barn, unge og voksne. Ungdomskirken St. Jakob er en del av vår virksomhet. Vi har fortsatt søndagsskole enkelte søndager, sier Camilla Grimsby, diakonimedarbeider i Domkirken. Hun opplyser at menigheten også deler ut mat til noen til jul, da i form av gavekort fra noen matbutikker.
Camilla inviterer selv til vafler etter hverdagsmessen i Skrudhuset hver fredag klokken 13 og har løpende ansvar for de frivillige i Domkirken. Kirkekaffen etter søndagsgudstjenestene ser hun også har et diakonalt sikte. Nå arbeides det med å legge til rette for en besøkstjeneste. Her er også diverse møteplasser for eldre, ungdommer, barnefamilier og andre.
Men la oss gå tilbake til historien. Domkirkens Frivillige, Kirkelige Fattigpleie ble opprettet 27. oktober 1878 som tanke på frivillig kirkelig fattigpleie. 54 diakonisser og diakoner ble valgt med 35 hjelpere. Hensikten var å hjelpe de fattige, prøve å skaffe dem litt arbeid, lære dem å leve nøysomt og sparsommelig og støtte dem på ulike måter.
35 distrikt
Soknet, som ble delt inn i 35 distrikt, omfattet Møhlenpris, Nygård, Dokken, Sydneshaugen, Engen, Markeveien, sentrum og strøket ovenfor Stadsporten. Alt i 1880 var det ytt hjelp til 295 familier. På avdelingsmøtene ble det bestemt at den enkelte fattige eller familie kunne bevilges opp til 3 kr. pr. måned. Men pengeverdien var annerledes. Da kunne et kvartals husleie være 25 kroner.
Fattige fikk opplæring i sy- og strikkearbeid for å skaffe seg fortjeneste. De ville fri dem fra lediggangens farer. Flikkeskolen for smågutter (8 til 15 år) satte alt i 1898 i stand 2463 par sko til en arbeidsverdi av i alt 1570 kroner. Småpikene satte i stand 921 plagg. Julefesten for fattige og gamle samlet 300 deltakere i Ynglingeforeningens lokaler.
Med årene gikk fattigpleie mer over til menighetspleie. Domkirkens Gamlehjem ble tatt i bruk i 1930 og er i dag vokst til Domkirkehjemmet.
Flere endringer
I 1968 tok diakonatet på seg ansvaret for driften av Domkirken Barnehage på Starefossen. Den ble for mer enn 10 år siden overtatt av Bergen Kirkelige Fellesråd og senere Akasia. I dag drifter Bergen kommune barnehagen.
I 1972 kom lov om hjemmesykepleie. Da gikk menighetens sykepleiere og hjelpepleiere inn i kommunale stillinger, men menigheten dekket 12,5 prosent av lønnen slik at de fortsatt kunne gjøre noe tjeneste i menigheten. Ofte gjorde de det mer enn i arbeidstiden og de hadde mange frivillige med seg. Domkirkeboligene i Kong Oscars gate ble og reist.
– «Vi er her når du trenger oss» var valgspråket. Det har ansatte og frivillige praktisert på en særdeles flott måte gjennom årene. Diakonalt arbeid har fått ulikt uttrykk til ulike tider, sa Annbjørg Vågen før tidligere domprost Halfdan T. Bondevik lyste velsignelsen over de fremmøtte og over fremtiden.
På bildet ser vi: Annbjørg Vågen, til venstre, som ledet møtet. Ved hennes side sitter Else Bernsen, Ingrid Klovning, Ingunn Øverås og Turid Løland Johannessen.