Hole kirke ble kjøpt av stiftsskriver og kammerråd Anthon Schøyendahl, som foresto kirkesalget 1723. I 1754 kjøpte foged Ivar Wiel kirken på vegne av almuen.
Rett nord for kirken ligger prestegården Hole, som har gitt navn til kirken og soknet. Kirken ligger på nordre del av kirkegården, som er utvidet mot syd og hvor det er reist et gravkapell. Mellom kirken og prestegården ligger kirkebakken som krysses av en gammel bygdevei. Her står en bauta av rød granitt, reist over major Jürgensen og "leirdalske lette infanterie compagnie" l807-l8l4.
Av middelalderens stenkirke står bare skipet tilbake, et forholdsvis lite rom ca. 7 m langt og ca. 6 m bredt innvendig. Det smalere, rett avsluttede kor, som ble revet 1736-37, var ca. 3 m bredt og ca. 4 m langt og åpnet seg i full bredde mot skipet.
I 1660 ble det reist et ca. 7 m bredt tilbygg av tre inntil skipets vestside, og i skipets vestgavl ble det brutt ut en ca. 4,5 m bred åpning mellom skip og kor. Ifølge målangivelse 1731 var tilbygget ca. 5,65 m langt. Et sakristi ble murt opp på korets nordside 1696. Kirken ble ansett for å være altfor liten 1732. Det var bare plass til 6-7 nattverdgjester rundt alteret, og alteret sto inntil korets østmur og hindret gangen rundt alteret. I 1736-37 ble kirken påny utvidet med et tilbygg av tre. Opprinnelig gikk planen ut på å benytte middelalderkirkens stenmurte skip som kor i et korsanlegg med 3 korsarmer av tre vestenfor, men det endte med at de 3 tømrede korsarmene ble oppført øst for stenskipet, som kom til å danne vestre arm i et korsanlegg. Ved denne anledning ble vesttilbygget av tre, det gamle murte koret og sakristiet revet. Østre korsarm i det nye tømrede tilbygg ble innredet til kor, og øst for koret ble det reist et sakristi av tre. En omfattende reparasjon og oppussing av kirken ble gjennomført 1826-29. Disse arbeider ble finansiert dels ved salg av gamle materialer og dels ved fastlagte ydelser fra hver gård. Gjennom alle disse forandringene hadde kirken sin takryt-ter stående midt på det stenmurte skips møne.
Kirken brant etter lynnedslag 24. mai 1943. Bare middelalderskipets stenmurer sto tilbake. De ble provisorisk overdekket i påvente av gjen-reisningen, som måtte utestå på grunn av krig og materialknapphet. Gravkapellet tjente som inte-rimskirke, og en klokke ble hengt opp i en støpul ved kapellet. Planer for gjenreisningen av kirken ble utarbeidet av arkitekt Finn Bryn og ble ved-tatt ved kongelig resolusjon 13. januar 1950. Byggearbeidene kunne settes i gang året etter, og 5. september1954 kunne kirken innvies.
Den gjenreiste kirke er oppført av sandsten fra distriktet og består av et langt, rektangulært skip og et smalere tilnærmet kvadratisk og svakt av-smalnende kor i øst. Et sakristi står på korets nordside. Skipets sadeltak bærer en høy og slank takrytter. Skipets vestre del har portal mot nord og syd, og foran hver av portalene står et våpen-hus med sadeltak. Middelalderens stenmurte skip står inntil nybyggets vestgavl og utgjør et kapell med dør til den nye kirken.
I forbindelse med gjenreisningsarbeidene foretok bygningskonsulent Cato Enger arkeo-logiske undersøkelser i grunnen og bygningshis-toriske undersøkelser av skipets murer. Skipets murer samt fundamenter for revne deler av kir-ken ble oppmålt. Det viste seg at murenes kalklag dekket malte dekorasjoner, som ble undersøkt og oppmålt.
Murer og vegger
Av det opprinnelige kirkebygg står bare skipets nord-, vest- og sydmur tilbake. Terrenget stiger ca. 1 m fra vest til øst, og murene står på delvis synlig sokkel som til en viss grad følger stigningen. Sokkelen er murt av lokal sandsten som springer 5-20 cm frem fra muren. Murfluktene er ikke rettlinjede og følger ikke sokkelens løp. Særlig vestre del av lang-murene har utbulende partier. I vest er skipet ca. 1 m bredere enn i øst. Murene er nå pusset, men foto tatt etter brannen 1943 viser deler av synlig murverk. Stenene er for det meste murt på ligg, men skiftegangen brytes av reiste sten og sprang i murverket. Disse spor kan delvis skrive seg fra murreparasjoner, som dessuten gir seg til kjenne ved murankre som er satt inn i østre del av ski-pets langmurer. I forbindelse med at skipets vestmur ble reparert 1624, heter det ". . . Kirckenn findes Meget brøstfeldig paa denn Søndre side paa Murenn . . ". I 1729 ble det foretatt en repa-rasjon av ".. . den sprukne muur i Kirken oppe i kored.. .". Ved den anledning ble det "... i den sprukne Muur fundet en Liden gammel penge af størrelse som en to schilling med Kong Haa-gens mynt paa, hvoraf sluttes, den murede Kirke at være opsadt og giort i samme Kong Haagens tiid . . .". Koret ble revet 1736-37, da kirken ble utvidet med et korsformet utbygg mot øst.
Deler av korets murer ble påvist ved arkeo-logiske undersøkelser 1954. Bemerkelsesverdig er det at det ikke har vært skillemur mellom skip og kor. Koret har åpnet seg i full bredde mot skipet. Samtidig med at koret ble revet ble også skipets vestutbygg av tre tatt ned. Den gang dette vestutbygget ble oppført 1660, ble det brutt ut en ca.4,5 m bred åpning som satte utbygget i forbindelse med skipet. Denne åpningen ble gjenmurt 1736-37, og det ble da innredet en regulær vestportal i muren. Samtidig må gavltri-angelen over vestmuren være reist. Den var murt opp som et tynt murskall i flukt med murens vestside av gule tegt med format 6 x 10,5 x 22cm og falt ned ved brannen 1943. Tidligere later det til at gavltrianglene var oppført av bordkledd bindingsverk. I 1696 ble det nemlig anskaffet to kraftige jemhaker ". . . til det østre og vestre Røstes bebindelsze.. ." og året etter ble de "…4re Kirchens Røster med Bord forbedret…" Dessuten heter det i 1685: "... Ladet giøre en nye Lem for det Hul paa dend østre Kierche-gaufi, Hvor igiennem pleier at indtages og Op-hidses Bjelcher og andre Materialier naar nogen Reparation bliver Giort paa Taarnet...".I 1624 ble det gjennomført reparasjon av "... Murenn som gandsche wferdigh och Sprockenn war offr denn storre Kirckedøer." Samtidig ble det brutt hull på muren og satt inn et vindu som belyste galleriet.
Vesttilbygget fra 1660 ble satt opp av tre inntil skipets vestside. Ved murundersøkelsene etter kirkebrannen 1943 ble det funnet avtrykk i pus-sen på skipets vestmur etter de stolper som hadde stått inn mot muren og opptatt tilbyggets langvegger. Avtrykkene viser at tilbygget har vært 7 m bredt. Arkeologiske gravninger inntil vestmu-ren avdekket rester av langveggenes grunn-murer, som må ha båret sviller. Tilbygget var laftet opp av tømmer som ble bordkledd og tjæ-ret utvendig 1679. Sporene på skipets vestmur kan tyde på at tilbyggets vegghøyde har vært ca. 3,5 m. Det kan ha hatt sadeltak med møne i høyde med skipets murkroner. I følge målangivelser 1731 har tilbygget vært ca. 5,65 m langt.
De nye bygningsledd som ble reist 1736-37 besto av et korsformet anlegg hvor vestre korsarm var kortere enn de andre og føyet inn mot østenden av langmurene i middelalderens skip. De nye bygningsledd var laftet opp av tømmer til samme høyde som langmurene, og middelalderskipet åpnet seg i full bredde mot det nye tilbygg og utgjorde korsanleggets vestre del. Østre korsarm ble innredet til kor. Veggene i tilbyggets vestre korsarm fluktet med utsiden av langmure-ne i middelalderskipet. Som nevnt er middelal-derskipet ca. 1 m smalere i øst enn i vest, og til-byggets vestre og østre korsarm smalnet også av mot øst, slik at østgavlen i den østre var ca. 6,5 m bred eller ca. 3 m smalere enn kirkens vestgavl utvendig. De tømrede tverrarmene var derimot jevnbrede, ca. 9 m utvendig, og ga kirken en samlet bredde på ca. 20 m. Lengden var ca. 29 m.
Da korsarmene ble oppført, ble de satt på grunnmurer av sten. Bare selve laftene ble tjære-bredd utvendig. I 1745 ble det påpekt at veggene var stygt oppsatt og at de måtte bordkles og tjæ-rebres utvendig. Det samme ble påpekt 1750 og 1759, og i løpet av annen del av 1700-årene må veggene være blitt bordkledd utvendig, for frem til brannen 1943 hadde kledningen rundt porta-ler og vinduer rester av malt dekor. Kledningen besto av brede stående bord med profilerte overliggere. Maleriet av kirken fra 1791 viser at veggene var hvitmalte. Rundt dører og vinduer har det vært malt rokokkodekorasjoner. Disse sto med synlige konturer under et tykt lag med hvit-maling og ble i 1906 skissert av arkitekt Årn-stein Arneberg. Dekoren omfattet rokokkoram-mc rundt inngangsdøren og rundt vinduene i gavlen. Videre var dekkbordene ytterst på hver side av våpenhuset malt som pilastre med pal-mett på kapitélets plass og skråbølget og prikket dekor på skaftet. Basefeltene hadde bladmotiver. Veggene ble hvitmalt 1870 og 1911. Innvendig ble tømmerveggene panelt og malt ved en omfat-tende reparasjon 1826-29. Ved samme anled-ning ble også middelalderskipets murer panelt innvendig. Det var et stående glattkantpanel som i koret og østre del av tverrarmene var delt i fel-ter av slanke klassiserende pilastre. Deres baser hvilte på en høy fotlist, og de ble avsluttet med kapitél under himlingslisten.
Ved gjenreisningen etter brannen 1943 ble det reist et nytt kirkebygg inntil østenden av det gamle skipet. Nybygget består av et rektangulært skip som har samme murhøyde som det gamle skipet, men er litt bredere. Øst for skipet er et kor med samme høyde. Det er smalere og smalner dessuten noe av mot øst. Nybyggets murer har slemmet tegl innvendig mens de utvendig er oppført av lokal sandsten som har farveskift-ninger fra rødbrunt til gråblått. Det er benyttet hvit mørtel. Stenen har god kløv og presise flater, og det er murt med gjennomgående skiftegang.
Portaler.
Middelalderkirkens stenmurte skip må opprinnelig ha hatt vestportal, men den er blitt fullstendig revet 1660, da stenkirken fikk en tømret utvidelse mot vest. Ved denne anledning er det blitt brutt ut en ca. 4,5 m bred åpning i skipets vestmur, slik at vestutbygget fikk fri for-bindelse med den gamle kirke. Etter brannen 1943 ble det påvist at åpningen har hatt vannrett overdekning båret av to kraftige bjelker som lig-ger ca. 3,20 m over vestmurens sokkel og kirkens gamle gulv. Da vestutbygget ble revet l736-37 og den nåværende vestportal ble innredet, ble det gjort ved at den brede åpningen ble innsnev-ret. Gjenmuringen ble trukket ca. 15 cm tilbake fra murens ytre og indre liv, slik at den eldre, brede åpning er markert som en blending. Porta-len har rette sider og ellipsebuet overdekning. På grunn av at gulvet i middelalderskipet ble hevet ca. 1m l736 -37, ble bunnen i portalen hevet tilsvarende. Det førte til at de to bjelker fra 1660, som bar overdekningen i den brede åpnin-gen, ble kuttet for å gi plass til den nye portal-buen. Foran portalen er det murt opp en bred og ca. 1m høy stentrapp. Før brannen 1943 hadde portalen en rektangulær tofløyet dør med overlys i buefeltet. Denne døren ble muligens laget av snekker Poul Trillerud 1824. Han laget i alle fall ny karm med "Vindusgrind over Døren" og besørget "den befalte Forandring mcd Dørens Gang", d.v.s. laget døren utadslående. Etter kirkebrannen fikk portalen tofløyet plankedør som utvendig er kledd med profilerte bord i fiske-bensmønster.
Det laftede tilbygg, som ble oppført inntil ski-pets vestende 1660, må opprinnelig ha hatt por-tal på nordsiden. I 1664 ble det nemlig påpekt at døren på nordsiden måtte blokkes igjen med tømmer og at det i stedet måtte bli hugget ut for en ny dør på vestsiden.
Det korsformede tilbygg, som ble tilføyet øst for middelalderskipet i 1736~37, ble utstyrt med dobbelte dører i tverrarmenes gavlvegger. I for-bindelse med de store ombygningsarbeider 1826-29 ble 3 gamle dører tatt ut og solgt. I stedet satte snekker Poul Trillerud inn 3 nye dører som ble utstyrt med låser og messingklin-ker. Disse rektangulære, tofløyede dørene var i bruk inntil kirkebrannen.
Vinduer.
Middelalderkirkens skip har ett vin-du i sydmuren og ett i nordmuren. Opprinnelig har det bare hatt det ene i syd, og det har vært mindre. Ved undersøkelsen etter kirkebrannen ble det påvist at vestre vindusside innvendig har et ca. 1,20 m høyt parti murt av huggen sten som kan være opprinnelig vindusside. Murverket avsluttes nedentil etter en skrå linje som faller innover og angir vindusbunnen. Utvidelsen av vinduet fant sted 1736-37. I besiktigelsen 1739 heter det: "... Er det Vindu paa dend Søndre Veg af Muuren, som i forrige tiid var gandske Lidet, af Prousten ophøyet, udvidet og saaledes I Stand Satt, at det Baade til nogenledes Lighed med de andre Vinduer udi Kirchen...". Samtidig meddeles at "... det Vindue, paa dend Vestre Væg over Kirke Dørren I denne Steen Ving.. ." ble satt inn. Dette vindu ble anlagt 1624 ved at murmesteren brøt hull på muren og satte inn vindu og vinduskarm. En opplysning fra 1817 om istandsettelse av "... et Windue som war Nedfaldet af Stenkiærken med 10 Nye Ruder..." viser at vinduene har hatt mange småru-ter. I skipets nordmur ble det brutt åpning for et nytt vindu 1926, og ved samme anledning ble de øvrige vinduer fornyet. De 3 vinduene i middel-alderskipet hadde vannrett treoverdekning som ble skadet ved kirkebrannen. Før brannen hadde de rektangulær karm og midtpost med 5 ruter i hver grind. Etter brannen fikk hver grind småruter.
Middelalderkirkens kor, som ble revet 1736-37, hadde antagelig ett vindu i likhet med skipet. Når det 1710 heter at det ble "... Giordt 3de store winduer i Choret... Ligeledis giordt 2de Andre store Vinduer Ved Prædichestoelen saa-som de forrige vare af Ælde gandske fordærf-vede.. ." forteller det at skipets sydvindu ved prekestolen var todelt, og det samme har altså også vært tilfelle med korets vindu.
I 1696 ble det satt opp to gallerier "... På den Søndre oc Nordre side neder i Kirchen.. .". Det ble satt inn 4 vinduer på galleriene etter at det var hugget åpninger i kirkeveggen. Galleriene må være satt opp i kirkens vesttilbygg fra 1660, og her har altså øvre del av nord- og sydveggen hatt vinduer som har belyst galleriene. Det ene ble reparert året etter, da det var blåst ut, og 1719 ble det laget "... 6 Nye Vinduer paa dend Nord-re siide af Kircken …".
Da korsanlegget øst for middelalderskipet ble oppført 1736-87 med østre korsarm som kor, ble det satt "… 3de Fag Vinduer I Choret som er temmelig høie og vel proportionerede...". I de to tverrarmene ble det satt inn "... 34 Store Fag Vinduer nye og udi god Stand, alt I egalitet med Vinduerne I Choret; saa findes og udi sam-me Vinger 4re Smaae Enckelte Vinduer over de 2de Pulpiturer …". Et av korvinduene ble repa-rert med glass og bly 1819, hvilket viser at vin-duene hadde blyinnlattede ruter før forandringe-nei 1820-årene. Da ble alle vinduene fornyet og de gamle solgt. Av listen over solgte materialer fremgår at to av korets tre vinduer satt i østveg-gen. De ble senere kledd igjen da sakristiet ble reist inntil korets østgavl. Tidligere sto sakristiet inntil nordveggen. Korets tredje vindu satt i sydveggen. Av de 3 store fag vinduer i tverr-armene har søndre tverrarm hatt ett i hver sidevegg, mens nordre arm, som var dekket av sakri-sti i øst, bare hadde vestvindu. De 4 små vindue-ne som belyste galleriene, har antagelig såvel før som etter forandringene i 1820-årene sittet parvis i tverrarmenes gavlvegger. I 1825 ble "Sned-ker Engebret Moes Engen" betalt for "... 8 par store Vinduesgriner med fornødne Karme, nye Griner til Chorenes 4 og Sacristiets 2 Vindu-er -. .". Dersom sakristiet ble flyttet til østsiden av koret ved disse forandringer og hvert vindu hadde to grinder, har såvel kor som tverrarmer hatt ett vindu i hver sidevegg. Denne vindusplas-sering og antagelig også de samme vinduer be-holdt kirken til kirkebrannen. Vinduene var rek-tangulære med midtpost og to grinder med 5 ruter i hver grind.
Det nybygg som ble reist inntil middelalder-skipets østside etter brannen i 1943 fikk 4 rektan-gulære vinduer i hver av langmurene og ett noe større i korets sydmur.
Tak
Takkonstruksjonen i den brente kirke kjennes ikke i detalj. Oppmålingstegningene fra 1922 viser at middelalderskipet hadde en sperre-takstol med hanebjelker og loftsbjelker. Besikti-gelsen 1739 omtaler taket "... I dend gl. Steen Ving, som mangler reparation og behøver 4re Vindsvøb for at Spervercket, som allerede helder, icke skal komme videre af Lave ... Ligeledes mangler og 2de Spender til at befeste Bielkerne med...". Det later altså til å ha oppstått skader i loftsbjelkene, og allerede 1696 ble det anskaffet "... 4re store jernplader til Bielekernis sammen-bindelsze som holder Kirchen tilhaabe.. .". Året etter ble "… Sperrerne under taget skiødt oc forlenget til Tagetz utvielsze over Muuren oc med nye under Decke under Tagene runden om Kircken opslaget...". Takene fikk altså større utsprang i takskjegget med underkledd gesims. Det korsformede tilbygg som ble oppført 1736-37 har antagelig hatt åstak lagt opp i de laftede gavltriangler og i de tilsvarende laftevegger som spente over korsarmene i flukt med de tilstøtende armers sidevegger. Disse indre lafte-vegger under taket var båret av dragere som spente tvers over åpningen til korsarmene. I åpningen til nordre og søndre korsarm sto det to stolper som var utformet som klassiserende søy-ler på postamenter og understøttet drageren "... tagit vaar nu nylige forbedrit och braad met be...." nevner biskop Jens Nilssøn ved sin visi-tas 1594. Opplysningen viser at kirken hadde tjærebredd tretak, sannsynligvis tekket med spon. De eldste kirkeregnskaper fra 1627 fortel-ler at koret da ble tekket med 1500 taksten etter at det først var lagt opp lekter. Samtidig ble det innkjøpt 3000, og to år senere 1300 taksten som skipet skulle tekkes med, og 1631 ble nordsiden tekket med tegl på lekter. Da takutspranget ble forlenget 1697, ble ". . . Kirckens, Choretz oc Waabenhuszetz Tag, som gandske vare brøst-feldige ... aftagne oc over alt med nyt dobbelt Bord Trou belagt, oc nye lægter paaszlaget... oc bemelte Tage dereifter over alt mesten med nye Tagstene belagt... Item alle Kirekens Tage med nye Hulver oc windskicr forsiunet og 4re Kirckens Røster med Bord forbedret oc de 4reJern Spirer paa Røsterne opsadt…". Det korsforme-de tilbygg som ble satt opp 1736-37 ble tekket med tegl. I 1759 klages det over at takene er nedseget i raften og at bordtak, lekter og taksten må repareres. Hele kirken beholdt tegltekkede tak inntil den brant, og den gjenreiste kirken fikk også tegltekking på sine tak.
Takrytter
Takrytteren hadde sin plass midt på middelalderskipets møne så langt tilbake det kjennes opplysninger om den, og denne plass beholdt den gjennom alle bygningens faser helt til den brant 1943. Reparasjonen 1675 gir opp-lysninger om dens byggemåte og utseende. "... ladet skiøde Masten i Thaarned som Var forraadnit, fra Øfuerst og til Midt paa... Maatte aftage Thaarne Kledningen paa de Nørdre og Søndre sider, førend tømmermanden kunde Komme til at reparere Masten, gifued for samme Kledning, at igien paaslaae, og med Nye Bord forbedre, huor fornøden giordes, Saa og for at liste Thaarned paa forne tuende sider, ofuer Bor-denis sammenkomster ... Stiernen nederst udj Taarne foeden er forlenged med it baand, paa dend søndre side, samt indsat tuende opstander, og der under toe Tuer Bielcher, till at bestyrche samme Stjerne paa dend Nordre og Søndre side . . . Noch indsat otte Bindings Bielcher til Taarnedz Bestyrchelse... Ladet giøre 1 Nye Jemhanne til fløy paa Thaarned... ". Takrytte-ren har altså hatt høy hjelm med midtmast som bar spirstang med fløy. Hjelmen har hatt listet bordkledning. Hjelmen ble båret av stjerne som ble understøttet av oppstandere. Denne form og konstruksjon beholdt takrytteren helt til kirkebrannen. Da hadde den 8-kantet underdel og høy, 8-kantet hjelm, og denne form har den også på den eldste kjente avbildning av kirken, et maleri fra 1791.
Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger. I 1713 foretok byggmesteren Niels Olsen Onsager en reparasjon. "... Beklædd det gandske Taarn sampt En stor Deel av Taarnefoeden med Nye Bord og Lister Saa som Blichet ved Taar-nespuren var gandske forderfvet, Taarne Masten af fugle hug forhugget og fløystangen afblæst, Ladet Masten tilhugge, og Igien med Nye Blich Gandske Beslaae og fløystangen Repareret og med 1 Nye hanne forbedret.. .". Både hjelm og underbygg ble jevnlig tjærebredd3 men da underbygget hadde fått ny kledning med lydglug-ger 1857, ble det hvitmalt. Hjelmen ble imidlertid tekket med sinkplater en gang midt i 1800-årene, antagelig 1853, da det er en stor utgift til "Teckning af Taarnit". Den gjenreiste kirken har takrytter over vestre del av det nye skipet. Takrytteren har 4-kantet underbygg kledd med stående bord og høy, 4-kantet hjelm som er tekket med kobber.
Sakristi
Kontrakten om å oppføre et sakristi ble sluttet med "Anbiørn Hanszen Muurmester" 1693. Det ble oppført inntil nordmuren for mid-delalderkirkens kor, hvor det ble brutt åpning for dør. Rester av sakristiets murer ble avdekket ved utgravningene etter kirkebrannen. Murrestene viser at det har vært omtrent like langt og like bredt som koret eller ca. 4 x 3,5 m innvendig I besiktigelsen 1696 heter det: "... Ved dend Nordre side af Choret er opsat it nyt Grund Muuret Sacristj . . .". Det fremgår at sakristiet har hatt tegltekket sadeltak med gavl mot nord, låsbar dør til koret og til kirkegården, ett vindu med to grinder mot øst, et lite vindu mot vest og et vindu til loftet i nordgavlen. Rommet ble innredetmedtregulv og himling. Taket ble båret av sperrer som ble reparert 1711.
Det murte sakristi og middelalderkoret ble revet 1736-37, da det korsformede tilbygg ble oppført. Samtidig ble det reist et sakristi av tøm-mer i hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Maleriet av kirken fra 1791 viser at dette sakristi hadde pulttak ut fra korets nordvegg, vindu mot nord og dør til kirkegården i øst. Besiktigelsen 1793 opplyser at rommet hadde tregulv, himling og dør til koret og at taket var tekket med tegl. Det nevnes som en mangel at veggene ikke var bordkledd utvendig 1759, og antagelig ble sakristiet kledd samtidig med kirkens øvrige tømmervegger en gang i annen del av 1700-årene. Dette sakristi må være revet en gang i midten eller annen del av 1800-årene.
Sakristiet på korets nordside ble erstattet med et større inntil korets østvegg. Det var omtrent like bredt som koret og ca. 4 m langt, hadde bordkledde vegger og tegltekket sadeltak og var delt i to rom. Hvert rom hadde dør til koret og dør til kirkegården og vindu mot øst. Da dette sakristiet ble reist, må døren i korets nordvegg være blitt erstattet med vindu, mens korets to østvinduer er blitt blokket og erstattet med dører. På interiørfotografi sees spor i korets østveggs panel etter vinduene over sakristidørene. Panelet ble satt opp i 1820-årene, og dørene har vært av type fra annen del av 1800-årene og gir holdepunkt for datering av sakristiet.
Ved gjenreisningen etter kirkebrannen ble det bygget sakristi på korets nordside. Det har murer som det øvrige nybygg og tegltekket valmtak.
Våpenhus
Foran vestportalen har det muli-gens vært våpenhus før det tømrede tilbygg ble reist her 1660. I 1664 ble det påpekt som en mangel at det ikke var våpenhus ved kirken. Ikke lenge etter må et våpenhus være reist foran tilbyggets vestportal, for 1681 ble taket reparert. Våpenhuset var laftet opp av tømmer og ble bordkledd og tjærebredd 1697. Samtidig ble taket omlagt med dobbelt tro og tekket med taksten på lekter. Våpenhuset må ha vært i to etasjer med inngang til gallerier fra annen etasje. Da galleriene ble oppført 1697, ble det nemlig laget "... een fuldkommen Vindel Trappe op igiennem vaabenhuuset, til dennem.. .". Både tilbygget og våpenhuset ble revet da kirken ble utvidet med et korsanlegg mot øst 1736-37. Foran nordre og søndre korsarms portaler ble samtidig reist våpenhus som fikk tegltekkede sadeltak og ble innredet med himling og gulv. Veggene må ha fått bordkledning samtidig med kirkens øvrige vegger i annen del av 1700-årene, for kledningen hadde rester av malt rokokkode-kor rundt portalene. I forbindelse med ombyg-gingsarbeidene 1826-29 ble dørene fornyet. De var i bruk inntil kirkebrannen og besto av rektangulære, tofløyede dører. Utsiden av hver dørfløy hadde et klassiserende, pilasterformet midtfelt. Etter brannen fikk det gjenreiste skip et våpenhus foran nordportalen og sydportalen. Begge våpenhus har murer av lokal sandsten og overdekkes med tegltekket sadeltak som springer frem i gavlen og bæres av 4 frittstående stolper.
De to tverrarmene, som ble oppført 1736-37, ble innredet med lukkede pulpiturer. Besiktigel-sen 1739 omtaler "... Opgangen til Obrister de Places Stoel, som er udvendig bygt til dend Ene træ Ving er god og i forsvarlig Stand, og er taget paa samme Lagt med tægl...". Det har altså vært utvendige trappebygg med tegltak til de lukkede stoler.
Himling
Det kjennes ingen opplysninger om at kirken hadde himling før den store ombygging 1736-37. I besiktigelsen 1739 heter det at himlingen i den gamle stenvingen er god og at det korsformede tilbygg østenfor var blitt inn-redet med himling. I forbindelse med de store forandringsarbeidene 1826-29 ble himlingen fornyet og dekorert. Denne nye himling, som synes å ha vært beholdt inntil kirkebrannen besto av glattkantede bord kledd under lofts-bjelkene. Etter brannen fikk middelalderskipet himling lagt over de nye loftsbjelker. I det nye kirkeanlegg som ble reist inntil middelalderski-pets østside fikk koret speilhimling. Skipet har trehvelv med 5 kapper som hviler på to langs- gående dragere båret av 4 par stolper fra gulvet. Skipets sidefelter mellom stolperekkene og lang-murene har vannrett himling som hviler på bjel-ker fra drager til murkrone.
Gulv
Ved utgravningene etter kirkebrannen ble det påvist at skipets innvendige sokkel stiger ca. 30 cm fra vest til øst. Gulvet har antagelig steget tilsvarende. Da kirken ble utvidet mot øst 1736-37, slik at middelalderskipet kom til å utgjøre vestre korsarm, ble gulvet lagt i vannrett plan fra vestre arms vestvegg til koret. Dette førte til at gulvet i vest ble hevet ca. 1 m i forhold til tidligere. I østre korsarm, som utgjorde koret, ble gulvet hevet ett trinn. Gulvene var lagt av bord på bjelkelag, som ble reparert 1808. I forbindelse med reparasjonsarbeidene 1826-29 ble det lagt nytt bjelkelag og guIv. Gulvet ble fornyet 1909. Etter kirkebrannen fikk det nybygde anlegg gulv av teglflis to trinn over gulvet i middelalderski-pet, som fikk gulv av tilhugne sandstensheller. Under de støpte gulv er det innredet birom med nedgang fra kirkerommet.
Kilde: Hole kommunes hjemmeside og verket Norske minnesmerker, Norske kirker, Buskerud, av Sigrid og Håkon Christie, Bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1986.