Lukas 3:7-18
Om halvannen uke begynner julens feiring av Jesu fødsel.
Søndag etter søndag har vi forberedt oss på det som skal komme.
Det er godt å kunne gå langsomt frem – når noe viktig skal skje.
La det få tid og rom. Godt å kunne forberede seg.
Det er ikke alltid ting er så lette å forstå. Selv det du har opplevd mange ganger – kan noen ganger være vanskelig å fatte. Det er mange sider ved Jesu fødsel og Guds komme til verden som kan være vanskelige å forstå. Teologiske sannheter som du kan fundere et helt liv på – dette som julen handler om. Det er mange sider ved Guds møte med jorden og det menneskelige – som man kan stille spørsmål ved.
Og nettopp derfor kan det være godt å ta det hele bit for bi, tenne ett og ett lys, ikke bare som en forventning til julens materielle og kulinariske innhold, men like mye som en forberedelse og tenketid for julens teologiske budskap.
Når Gud skal tre ut av sin anonymitet – og bli menneske – så bruker han mennesker til å tale og føre sin sak. Utvalgte mennesker som er der for å formidle og virkeliggjøre det som skjer.
Profetene var Guds redskap som han brukte for at folket skulle få høre hva som var Guds vilje. Profetene var høyt aktet – de var Guds stemme som man lyttet til.
Det fantes krasse og kritiske profeter som forkynte Guds straffedom – og det fantes de som var mere mildt stemt – alt ettersom hvordan forholdene var….
Men uansett budskap – så ble profetene lyttet til. De hadde særskilte evner til å tolke konsekvensene for historien og hendelser. De vitnet om guddommelige syn de hadde sett for sitt indre øye – og var på den måten noe av det nærmeste man kom til det guddommelige.
Derfor var også statusen deres høy.
Også det nye testamentet har sine profeter – sine vitner og talerør – som trer frem i tillegg til Jesus. Og de har alle sin forskjellige betydning.
En av de viktigste er døperen Johannes.
Johannes er Guds sendebud som rydder vei og forbereder Jesu komme.
Johannes er en av nytestamentets største vitner – utvalgt av Gud.
Han er røsten i ødemarken – sterk og tydelig!!
Johannes sin respekt for og hengivenhet til Jesus fulgte ham hele livet.
Ja, helt fra de lå i sine mødres mager – hadde de to et forhold.
Lille Johannes som sparket i sin mor Elisabeth’s mage da de møtte gravide Maria for aller første gang.
Johannes var en tydelig og sterk stemme. Han var ikke redd for å refse folket.
Han minnet dem om å dele med hverandre – mat og klær!
Ingen måtte tro at de var bedre enn andre!
Johannes var så sterk og myndig og tydelig at mange trodde han var selveste Messias. Derfor kom de til ham for å lytte og la seg døpe av ham.
Men Johannes var tydelig og bevisst på sin plass i forhold til Jesus:
Etter meg kommer Han som er større og sterkere enn meg. Han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen på. Han skal døpe dere med Den hellige Ånd!
Slik ryddet og åpnet Johannes landskapet for Jesus – Lyset som skulle komme – den klare morgenstjernen som går opp i menneskenes hjerter.
Johannes sitt oppdrag endte blodig – med hodet på et fat – som selkapsunderholdning for Herodes sin hustru. Men likevel tapte han aldri målet av syne – hans trofasthet til Jesus holdt til det aller siste.
Måtte også vi – sammen med Johannes ta imot Jesu komme – og være faste i troen slik vitnene før oss har vært det!
AMEN