Ofte er det i det oversette og i det lille at vi finner den dypeste bønn og kilde til vekst.
I Fadervår ber vi «La ditt rike komme». Hva er det for et rike vi ber skal komme? Når Jesus snakker om tro og om Guds rike, om vekst og modning, er det på en annen måte enn slik vi pleier å tenke om vekst og tro.
Jesus sier lite om kundesegmentering og målmarkedsanalyse. Det er få strategiske verktøy å spore, ingen swot-analyse eller balansert målstyring. Det er ikke snakk om ekspansive budsjetter, og kraftige markedstiltak.
Vi ser derimot ut til å være opptatt av nettopp slikt. Vi henger oss opp i størrelse og kvantitet. Vi blir blendet av prominente personer og imponerende grafer. Aldri før har det blitt delt så mye informasjon som i dag. 720 000 timer video blir publisert på YouTube hver eneste dag.[1] Det finnes fem millioner podkaster og 70 millioner episoder ifølge en fersk statistikk.[2] Mange har mye de skal ha sagt! Og når det gjelder forbruket, så vet vi at bilene blir stadig større, matinntaket øker, og forbruket av elektronikk og klær er større enn det kloden klarer å bære.
Større er ikke alltid bedre. Jesus snakker om Guds rike som et lite sennepsfrø. Og når han snakker om troen, bruker han det samme bildet. I evangeliene trekker Jesus frem eksempler på den tro som barna, den kanaaneiske kvinnen, offiseren i Kapernaum, den blinde tiggeren, og den spedalske mannen hadde. Ingen av disse hadde noen grad i teologi eller verdslig suksess. Men de hadde noe annet: En gnist på innsiden, en intuisjon, en tro på at en annen virkelighet var mulig.
I en verden som ofte favoriserer det store og spektakulære, ber Jesus oss løfte frem det lille og det skjøre. Salmedikteren Svein Ellingsen sier: «En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme»[3]. Hvor lite eller stort er vel det?
Den nederlandske grafikeren Maurits Escher brukte deler av livet sitt til å tegne de små tingene. I en av hans grafikker tegner han et 2 cm stort stykke mose. Og han skriver i et brev som en ung mann: «Jeg ønsker å glede meg over de minste små ting, en bit mose på 2 centimeter i diameter på en liten stein, og jeg vil prøve her det jeg har ønsket meg så lenge, nemlig å kopiere disse minste ingentingene så nøyaktig som mulig bare for å innse hvor store de egentlig er.»[4]
William Blake, poeten og maleren skriver: "To see a World in a Grain of Sand, And a Heaven in a Wild Flower, Hold Infinity in the palm of your hand, And Eternity in an hour."[5] De fleste av oss har kanskje opplevd noen sekunder hos tannlegen som en liten evighet, men det er altså ikke det Blake tenker på her, men innsikten om at det hellige kan erfares i det minste.
Julian av Norwich, mystikeren fra 1300-tallet, skriver i sine visjoner om kjærlighet, om hasselnøtten. Hun ser for seg en liten hasselnøtt og lurer på hvordan en så liten ting kan være i det hele tatt. I en verden som er så stor, hvordan kan noe som er så lite i det hele tatt bestå? Hun trekker selv slutningen at Gud har skapt hasselnøtten, han elsker hasselnøtten og Gud bevarer hasselnøtten. Guds storhet er å finne i det minste.[6]
Hvor mange av oss har vel ikke oppdaget hvordan noe som først virket lite, har åpnet seg opp og blitt til stor rikdom?
Hva er en liten tro? Hvorfor er Guds rike noe som begynner i det minste? En liten tro er en tro som er stor nok! Det er en tro som starter med innsikten om at det ikke er min kraft som får trær til å vokse. Det er Guds kraft som virker i oss, som endrer oss og som gir vekst, hvis vi lar det skje. Det kreves ikke mer enn en liten del surdeigsstarter for at en stor deig skal heve. Vi skal ikke bli utslitte med tanke på hva et kristenliv innebærer. Troen skal ikke være en byrde som er for tung å bære. Gud fortsetter å virke i de små ting, ofte stille og ubemerket, men like kraftfullt. Så når vi står midt i vår hverdag, og føler oss overveldet av dårlig økonomi, familiært krøll, krig og global uro, dårlig helse, ensomhet, sykdom, teknologisk stress, eller hva det nå er for deg, kan vi huske at de helt små troshandlinger kan vokse seg større og bedre enn vi kan ane. Som et sennepskorn, som en surdeig.
En liten tro er troen på at Gud er god, at han vil oss vel, at det under hver overflate finnes et dyp og et Gudsnærvær og en kraft. Ikke noe er for lite til at ikke Gud kan bruke det. Kaffekoppen du tar med en venn, samtalen du har med sidemannen på bussen, den oppmuntrende meldingen du sender, bønnen du ber og bærer med deg, at du har tålmodighet til å lytte til den som har det tungt. Disse små troshandlingene er det som bygger Guds rike. Vi kan gjøre litt, men det er Gud som gir vekst. I mellomtiden kan vi vente og lete. Lete etter det store i det lille. For slik er Jesu undervisning om Guds rike. Det starter i det små. Mange av oss kan kjenne på følelsen av å være små i en verden som er veldig stor. Men Guds rike bygges nettopp her, i oss og der vi minst venter det. For ofte er det i det oversette og i det lille at vi finner den dypeste bønn og kilde til vekst.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og være skal, en sann Gud fra evighet og til evighet. AMEN