Evangelietekst: Markus 13,21–27
21 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke! 22 For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. 23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
24 Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal
solen bli formørket
og månen miste sitt lys.
25 Stjernene skal falle fra himmelen,
og himmelrommets krefter skal rokkes.
26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
I dagens evangelietekst fra Markus hører vi Jesu tale om en trengselstid og en endetid. Denne talen har beskrivelser av en endetid, der solen blir formørket og stjernene faller ned fra himmelen. Dette kan virke fremmed for oss. Hvordan skal vi forstå dette? I vår kirke blir evangelieteksten satt sammen med to andre lesetekster fra bibelen. Disse tre tekstene kan belyse hverandre.
I dag vil jeg løfte frem den gammeltestamentlige teksten som en nøkkel til en mulig fortolkning av Jesu tale. I Ordspråkene møter vi råd for tider der det er vanskelig å finne den riktige veien. Forfatteren av Ordspråkene gir følgende råd:
20 Min sønn, lytt når jeg taler,
vend øret til mine ord!
21 Slipp dem aldri av syne,
bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 De er liv for den som finner dem,
og gir hele kroppen helse.
3 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det.
I Ordspråkene handler det om å høre Herrens Ord, å lytte til dem og å gjemme dem i sitt hjerte. Det er Guds ord som gir liv og helse. Guds Ord synker inn i hjertet og gir det retning og liv. «Bevar ditt hjerte fram for alt du bevarer», denne setningen vil jeg ta med inn som en nøkkel, et perspektiv på dagens evangelietekst.
Her varsler Jesus sine disipler om vanskelige tider som kommer etter hans død. Falske profeter kommer til å gjøre under og villeder folket med det de sier. Det er nærmest som om han både gir et alvorlig varsel og samtidig ler av de falske profetene som vil tjene på vanskelige tider. Jesus sier: Det blir en tid der noen sier: «Se, her er kristus» eller «se, der er han». Denne talen er rett før Jesus blir korsfestet og skal dø. Han varsler om tiden etterpå, etter hans død og oppstandelse. I tiden uten Jesus fysisk til stede og mens folk venter på hans gjenkomst, kommer mange til å hevde at de har sett ham. Mennesker som gjør under, blir forstått som Kristus. Eller mennesker hevder selv at de er Kristus, Messias, sendt av Gud for å redde menneskene. Jesus advarer sine disipler: Falske kristuser og falske profeter skal stå frem og gjør tegn og under, og vil prøve å villede dem, føre dem på avveie med ord og handling. Men er det bare under som er et tegn på Kristus? Er det masse ord som bare villeder folk som er et tegn på Kristus? Det er her det både blir alvorlig, men også at man kan se humoren i teksten.
Mens disse falske Kristusene og profetene babler masse ord som det ikke er hold i, så har Kristus mye mer makt.
Vær på vakt! Sier Jesus i vår tekst. Jeg advarer dere allerede nå. Dette kommer til å skje.
Men vær sikker, når jeg virkelig kommer, så er det av et helt annet kaliber. Solen skal bli formørket
og månen miste sitt lys.
25 Stjernene skal falle fra himmelen,
og himmelrommets krefter skal rokkes.
26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
Man kan bli skremt av en slik beskrivelse. Eller kan vi forstå det slik at Jesus latterliggjør de falske profetene, slik at vi kan bevare roen? Slik at vi kan holde fast ved tilliten til Guds kjærlighet til hos og til medmenneskene og bevare roen i hjerte?
Med hvilke Ord møter Jesus Kristus disiplene etter hans død? I en av påskefortellingene låser disiplinene seg inn av redsel. Da står Kristus plutselig midt iblant dem. Og sier: «Fred være med dere». Da Jesus oppstod igjen fra døden, så kom han med ord om fred. Ord om fred er et kjennetegn på Kristus. Det gjentar vi i dåpen, når vi sier «fred være med deg» etter dåpen og når velsignelses lyses på vei ut av kirken. Det er ord om fred som vi kan bevare i vårt hjerte og styre etter.
Jesu advarsel om falske profeter beskriver egentlig godt ulike historiske tidsepoker, der folk opplevde en trengselstid. I slike trengselstider kommer det frem ulike profeter eller kristuser, mennesker som forstår seg som sendt fra Gud for å redde sitt folk. Men det er kanskje nettopp der forskjellen også blir synlig. Der hvor ledere lover å redde sitt folk (og ikke de andre menneskene) villeder de sitt folk. Disse selverklærte Messiasene begrenser sine løfter til en gruppe og utgrenser andre.
Jesus Kristus er annerledes. Jesus Kristus dør for alle mennesker og oppstår for alle mennesker. Hos Markus står det, at Jesus kommer igjen etter denne trengselstiden. Jesus Kristus har makt ikke bare til å gjøre under, men hersker over universet. Han skal i motsetning til disse selverklærte Messiaser samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens grense. Han begrenser seg ikke til et folk, men samler sammen mennesker fra hele verden. Her er det et stort mangfold av mennesker. Det er en grensesprengende oppsamling av mennesker. Der andre prøver å trekke linjer og grenser, så samler Jesus Kristus sammen mennesker over hele verden.
Hva ville Kristus ha sagt i dag og rådet meg, i min hverdag, når jeg blir urolig av nyhetene og i de store spørsmålene om krig og fred? Kanskje ville han ha sagt:
Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.
Fred være med dere.
Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.