Kirken har historisk vært en sentral premissleverandør for
samfunnsutviklingen. Har den valgt å gi slipp på denne viktige
funksjonen for å unngå konflikt og av frykt for å virke udemokratisk
og ekskluderende? I et pluralistisk samfunn der ulike tros- og livssyn
lever side om side, vil det også bli et verdimangfold. Historisk har
kirken (tidligere statskirken) tilnærmet hatt monopol på å
representere religiøse verdier. Dette er verdier som har hatt stor
gjennomslagskraft i samfunnet. Det er verdier som etter hvert er utfordret av
andre religioner og livssyn med andre grunnleggende verdier. Det sekulære
samfunnet har utfordret kirkens innflytelse.
Nå kommer utfordringene også fra andre trossamfunn med andre verdier
og erfaringer. Hvorledes har kirken valgt å møte verdimangfoldet.
Har samfunnet gått glipp av en viktig og tydelig røst som våger å løfte fram
sentrale kristne verdier?