På Kirkemøtets siste dag vedtok Den norske kirkes øverste valgte organ saken «Mer himmel på en truet jord» om kirkens arbeid med klima, miljø og bærekraft. Kirkemøtet bekreftet med dette et omfattende og mangeårig engasjement i kirken og utvidet listen over områder og tiltak som skal følges opp i årene som kommer fra 18 til 24. Her kan du lese selve vedtaket i saken. Og her kan du se opptak av plenumsbehandlingen der dette ble vedtatt.
Allerede tittelen indikerte at temaet for denne kirkemøtesaken om klima, miljø og bærekraft var omfattende. Sakspapiret omhandlet - på bakgrunn av en alvorlig statusbeskrivelse av jordens tilstand- utfordringer for både (øko)teologi, kirkens egen virksomhet, kirkens stemme i det offentlige rom og hver enkelt av kirkens medlemmer, og hadde 18 forslag til vedtak og oppfølging.
I sin behandling gjennom plenum og komitearbeid valgte Kirkemøtet å forsterke disse og la til 6 nye punkter.
Kirken skal bli klimanøytral innen 2030
I saken forplikter Den norske kirke seg til å redusere egne utslipp og miljøbelastning gjennom blant annet å kutte klimautslipp fra reisevirksomhet med 60 % og gjøre Den norske kirke klimanøytral, begge deler innen 2030.
Saken slår også fast at Den norske kirke vil «be den norske regjeringen lytte til anbefalingen fra IEA`s rapport NetZero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector, May 2021 om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel».
Saken gir føringer for Den norske kirkes fremdrift og måloppnåelse i arbeidet med klima og miljø. Den gir også føringer om at kirken skal utvikle den teologiske bevisstheten knyttet til klima og miljø, og utfordre samfunnet til å ta nødvendige grep.
Kirkens klimaengasjement
– Det sies at Kirken ikke skal drive med politikk, men ut fra vår teologi har vi noe å melde til politikerne. Jeg er overbevist om at politikken trenger kirkens røst for å ta de gode valg, sa biskop Olav Øygard da saken ble diskutert.
– Dette er ikke et politisk direktiv, det er en henstilling til politikere om å lytte. Det er det minste vi kan gjøre, sa biskop Anne Lise Ådnøy.
Vil inkludere urfolks kunnskap
Kirkemøtet fremhever også i saken viktigheten av å inkludere urfolks kunnskap og erfaringer om bærekraftig bruk av naturen.
– Klimaendringer trenger politiske og teknologiske løsninger, men dypest sett er det et moralsk spørsmål. Det handler om vårt forhold til Skaperen, skaperverket og vår neste, var Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum budskap til Kirkemøtet.
Kirkemøtet ønsker også et tett samarbeid med Kirkens Kirkens Nødhjelp, Det lutherske verdensforbund, Kirkenes verdensråd, Act Alliance og Samarbeid menighet og misjon (SMM) for å ha særlig oppmerksomhet på internasjonalt samarbeid og solidaritet.
103 delegater stemte for, to mot vedtaket i denne saken.
At kirkemøtet valgte å legge til et nytt vedtakspunkt som ber regjeringen om å lytte til faglige råd fra FN og det internasjonale energibyrået har vakt stor oppmerksomhet. Det har skapt en ny debatt og en ny «virkelighet» gjennom et samspill av enkelte politikers kommentarer og medias fokus på konfliktstoff: Hva kan og bør kirken mene og si noe om? De fleste som deltar i denne debatten har ikke vært tilstede på Kirkemøtet eller satt seg inn i selve saken. Man kommenterer hverandres utspill. Noen har kalt det en tendensiøs mediedekning.
Det kan lett skygge for at det aller meste i denne saken, 23 av 24 delmål, handler om noe helt annet. De retter seg mot kirkens ulike aktører, ikke minst menighetene og de kirkelige fellesrådene. Kirkerådet skal umiddelbart starte arbeidet med å lage handlingsplaner for sin egen oppfølging og for samarbeidet med mange aktører.
Noen lenker til artikler med mere:
Artikkel Vårt Land 17. november
Artikkel Klassekampen 17. november
Vårt Land kommentar 18. november
Dagen Synspunkt Egebakken 24. november
Dagbladet kommentar 24. november
Fedrelandsvennen leder 18. november
Vårt Land vedr tendensiøs mediedekning 27. november
Her kan du lese mer om historien og bakgrunnen til denne saken:
Ungdommens kirkemøte 2021, se saken om Sorg, sinne, handling og håp
Kirken har jobbet i lang tid og på mange forskjellige måter med klima, miljø og bærekraft. Kirkemøtet 2017 (sak KM 16/17) ba om en sak til Kirkemøtet 2021 om fremdrift og måloppnåelse på kirkens arbeid med klima og miljø.
I dette året er det 25 år siden Kirkemøtet satte med saken Forbruk og rettferd (KM 10/96) temafeltet ettertrykkelig på hele kirkens agenda. Kirkemøte 2007 behandlet Truet liv- troens svar, og ga med dette startskudd for Skaperverk og bærekraft- et kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn. Kirkemøte 2012 bestilte en egen Klimamelding for Den norske kirke.
Saken Mer himmel på en truet jord skal fatte vedtak og vise vei hvordan kirken, med bakgrunn i sine erfaringer og ambisjoner, skal jobbe fremover med både teologi, miljøledelse i egen virksomhet og i samarbeid med andre mot år 2030: Hvordan skal kirken forholde seg til det dystre bilde av jordens tilstand, der menneskelig aktivitet truer artsmangfoldet og skaper klimaendringer?
Saksorienteringen (her er utgaven som ble behandlet av Kirkerådet i desember 2020) beskriver først de viktigste økologiske utfordringene i dag, og har deretter fire deler: En om teologi og tenkning knyttet til klima og miljø, en om hvordan Den norske kirke skal redusere sine utslipp i egen virksomhet, en om kirkens samfunnsansvar og påvirkningsmuligheter, og en om å utfordre enkeltmennesker til erkjennelse, omvendelse og endret atferd.
Til hvert av disse temaene oppgis det nedenfor en rekke lenker til artikler på www.grønnkirke.no, eller til eksterne nettsider. Dessuten viser også fotnotene i saksorienteringen til kilder og utdypende informasjon.
Historisk bakgrunn:
I artikkelen Historie, ambisjoner og erfaringer gis det en oversikt over Kirkemøtes behandlinger av og vedtak til tema klima og miljø og forbruk og rettferd siden 1996.
1 Globale økologiske kriser som kontekst for kirkens engasjement
- Menneskeskapte spor og jordens tålegrenser
- Ressurser, behov, forbruk og rettferd
- Menneskeskapte klimaendringer
- Mat, matsystemer og jordbruk
- Arealbruk og tap av biologisk mangfold
2 Teologisk bevissthet om klima, miljø og bærekraft
3 Miljø og klima i kirkens egen virksomhet
Grønn menighet, klimamelding og miljøledelse i kirken
Her er det samlet informasjon om grønne menigheter, kirkens klimamelding og miljøledelse og Miljøfyrtårnarbeid i fellesrådene, bispedømmerådene og de sentralkirkelige råd.
4 Kirkens rolle som samfunnsaktør i det offentlige rom
Påvirker kirken klima- og miljøpolitikken?
Nettverk og samarbeid, i Norge og internasjonalt
5 Erkjennelse, omvendelse og endret adferd
Kirkemøtet 2012 som behandlet en midtveisrapport av arbeidet med prosjektet Skaperverk og bærekraft, og henvendte seg i vedtaket også til enkeltmennesker:
Kirkemøtet utfordrer oss som enkeltmennesker til å øve oss på en jordvendt kristen praksis, og bevisstgjøre oss på mulighetene i våre egne liv, både som samfunnsborgere, forbrukere og medmennesker. Kirkemøtet har drøftet en skisse til «Øvelse på jordvendt kristen praksis», og ber Kirkerådet å bearbeide dette videre og sende dette ut til menighetene med oppfordring om å bruke dette på tjenlige måter.
Et annet flott eksempel til inspirasjon er "ti grønne bud" som en frivillig ildsjel og diakonen i Ski menighet har utarbeidet sommeren 2020.