På dette Kirkemøte var saken «Mer himmel på en truet jord» en av hovedsakene. Allerede tittelen indikerer at temaet for denne kirkemøtesaken om klima, miljø og bærekraft var omfattende. Sakspapiret omhandlet - på bakgrunn av en alvorlig statusbeskrivelse av jordens tilstand- utfordringer for både (øko)teologi, kirkens egen virksomhet, kirkens stemme i det offentlige rom og hver enkelt av kirkens medlemmer. Den hadde 18 forslag til vedtak og oppfølging. I sin behandling gjennom plenum og komitearbeid valgte Kirkemøtet å forsterke disse og la til 6 nye punkter.
Kirkemøtet, Den norske kirkes «Storting», fikk kjeft fra ymse hold, sågar noen utmeldinger, da det i ett av disse vedtakspunktene understreket at Regjeringen må lytte til Det internasjonale energibyrået som anbefaler å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel.
Kirkenes verdensråd, som Den norske kirkes preses ledet i mange år, uttrykte seg året etter enda sterkere, under sin generalforsamling: Tiden er i ferd med å løpe fra oss. Vi må omvende oss fra vår fortsatte selvgodhet, grådighet, fornektelse av fakta og apati, som truer livet til alt skaperverk. Og generalforsamlingen fortsatte: Bruk av eksisterende fossil energikilder må fases ut uten mer forsinkelser.
Også pave Frans påpeker at klima- og naturkrise henger tett sammen. I de siste årtier er to tredjedeler av de ville dyrebestandene forsvunnet. Unike dyrearter er blitt borte. Derfor snakker paven om vekstavvikling (degrowth). For i årene som ligger foran oss må forbruket ned. Nesten alle kirker og trossamfunn er engasjert i disse spørsmål.
Du kan lese mer om «Mer himmel på en truet jord» på KM 2021 her.
Det hender at enkelte politikere eller tabloide medier er overrasket, og spørrende til dette engasjement for vern om skaperverket. Men på lik linje med «kamp for rettferdighet» er dette del av diakoni, kirkens sosiale praksis, og dermed «evangeliet i handling» som har preget kirkens liv i snart 2000 år i hele verden.
Det er ingen tilfeldighet at Kirkens Bymisjon i Norge i dag er en stor ideell organisasjon med flere tusen ansatte og frivillige som jobber i mer enn 50 byer og tettsteder i Norge. Bærekraftsarbeid er en del av dette.
Og Kirkens Nødhjelp er en stor norsk bistandsorganisasjon som jobber i over 30 land med nødhjelp, langsiktig utviklingsarbeid og politisk påvirkning, inklusive temaer som klimarettferdighet, fredsbygging og vann.
Da er det naturlig at også miljø og klima står høyt på kirkens dagsorden.
«Den norske kirke har i flere tiår vårt en pådriver for en radikal miljø-og klimapolitikk. Gjennom mer enn tretti år har Kirkemøtet og Bispemøtet produsert omfattende utredninger og kraftfulle uttalelser om forbruk og rettferd, skaperverk og bærekraft, klima og internasjonal solidaritet. Kirken har kommet med en rekke tydelige vedtak og opprop, deltatt i kampanjer og aksjoner. Det er disse temaene som har flest ganger har stått på Kirkemøtes saksliste, mens mange nordmenn har fått inntrykk av at man i kirkelige organer nær sagt bare er opptatt av samliv generelt og homofili spesielt. Medieinteressen har konsentrert seg om homofilidebatten, mens kirkelederes vektlegging av et sterkt engasjement for skaperverk og mer internasjonal rettferdig har gått folk flest hus forbi. Mange av folkekirkens medlemmer vet nok ikke hvor «grønn» deres kirke er».
Dette skriver Jan Arild Holbek i boken «Rådet som forandret kirken» i 2019 i anledning av Kirkerådets 50års-jubileum.