Dette kurset vil gå i dybden på tekster fra Det nye testamentet og sette dem i dialog med tematikk fra andre fagdisipliner som: forsoningsteologi, nattverdsteologi, embetssyn og mystikk. Vi henter inspirasjon direkte fra forskningsfronten og åpner for felles refleksjon, uten at førstkommende søndags preken er samtalens første mål.
Brevet til Hebreerne er berømt for sin prolog, lest sammen med den enda mer kjente Johannesprologen på selveste juledag: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen». Men hva står i de tretten kapitlene som følger? Hva er de store, gjennomgående temaene? Og hvem var egentlig Melkisedek?
Hebreerbrevet har verken stått sentralt i tekstrekker eller teologistudium, men har spilt en viktig rolle i teologihistorien. Vi ser tekstene i sammenheng med brennbare tema: Hvordan kan vi forstå forsoningen? Hva er forholdet mellom Israel og kirken? Hvordan kan bibelske teksters virkningshistorie – i tekst og kunst – åpne vår tolkning i dag? Hva er forholdet mellom kristen retorikk og kristen mystikk?
Temaer
Utgangspunktet for emnet er en ph.d-avhandling av postdoktor ved MF, Ole Jacob Filtvedt fra 2014, The Identity of Israel and The Paradox of Hebrews. Temaet er hvordan Guds folk fremstilles i brevet, og da særlig forholdet mellom Guds utvalgte folk Israel og det nye gudsfolket.
I tillegg trekker vi inn lærere som har arbeidet spesielt med temaer som aktualiseres av brevet, og som kjenner brevets virkningshistorie. De mest sentrale temaene er:
Virkningshistorie: Selv om Hebreerne var marginalisert i luthersk teologi på 1900-tallet, var det et sentralt kildeskrift i den intense debatten mellom protestantisk og romersk-katolsk teologi i århundrene etter Reformasjonen, blant annet til temaet nattverds- og embetsteologi. Professor Kristin B. Aavitsland vil ta opp denne tråden gjennom forelesninger om brevets virkningshistorie. Her belyses tradisjonell teologihistorie så vel som kulturhistorie i kirkekunst, vevtepper osv. Bl.a. vil den gåtefulle Melkisedek utgjøre et viktig motiv.
Forsoningsteologi: Førsteamanuensis Asle Eikrem har de siste årene arbeidet mye med forsoningsteologi, og kommer i 2018 med monografien God as Sacrificial Love: A Systematic Exploration of a Controversial Notion. Dette er en systematisk-teologisk studie av forsoningsteologi generelt, men derfor også med klare forbindelseslinjer til hebreerbrevet. Eikrem vil presentere sin kritiske lesning av brevets forsoningsteologi, og invitere til felles refleksjon om denne, relatert til hvordan vi tenker om offer, vold og forsoning i dag.
Retorikk: Mange forskere argumenterer for at Hebreerbrevet antakelig har vært en preken, og bør analyseres som det. Dermed kommer retorikken inn som en interessant nøkkel for å forstå brevets funksjon. Praktikumsleder Fredrik Saxegaard innleder til samtale om klassisk og ny retorikk som forståelsesnøkler til hvordan brevet kan leses og anvendes i dag. Hva er forholdet mellom tekst og temaer, mellom overordnet struktur og brudd i flatene, mellom overtalelse og mystikk?
Emnet forutsetter ikke at du har jobbet spesielt med nytestamentlig eksegese eller gresk etter at du var ferdig med studiet. Vi inviterer til et inkluderende og entusiastisk forskningsmiljø der møtet mellom gammel tekst og nye spørsmål er den røde tråden.
Praktisk informasjon
Emnet legges opp med to kurssamlinger, begge lagt til MF på Majorstuen i Oslo. Dato for første samling er onsdag 24. oktober 2018 kl. 12 til fredag 26. oktober 2018 kl. 15. Dato for andre samling blir vårsemester 2019.
Samlingene inneholder forelesninger og seminarer. Studiekravet vil primært være å arbeide med en faglig tekst som leveres etter den andre samlingen; emnet gir tips og veiledning til å finne tema og disposisjon for oppgaven.
Deltakeravgift er kr. 4.100 pluss kr. 600 i SiO-avgift. Dette dekker kaffe/frukt/lunsj alle dager, samt en åpnings- og en avslutningsmiddag. Litteratur og overnatting må dekkes av deltakerne selv. MF kan formidle hoteller som vi har avtale med. Gjennomføring forutsetter et visst minimumsantall deltakere.
Kurset inngår med 10 studiepoeng i MFs videreutdanningsprogram for erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi.
Kursansvarlige: førsteamanuensis i praktisk teologi og praktikumsleder, ph.d. Fredrik Saxegaard og postdoktor, ph.d. Ole Jakob Filtvedt.
Søknad til MF om opptak på kurs skjer på Søknadsweb for etter- og videreutdanning. Søknadsfrist til MF er 25. april.
For nærmere informasjon, kontakt Fredrik Saxegaard, e-post: Fredrik.Saxegaard@mf.no eller EVU-leder Inge Westly, e-post: inge.westly@mf.no – tlf. 22 59 05 93.