Endringer som utfordrer folkekirken
Forord av biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses
Akkurat nå foregår mange krevende prosesser i Den norske kirke samtidig. Arbeidet i Bispemøtet i 2013 har vært preget av det.
Noen saker er lette å få øye på. Virksomhetsoverdragelsen og ny kirkeordning byr på lange og omfattende prosesser med mange krevende drøftinger og valg underveis. Debatten omkring forståelsen av ekteskapet i lys av homofilt samliv skaper brytninger både teologisk og prosessuelt. Begge er viktige saker som stiller krav til felleskapet om å finne samlende løsninger.
Andre saker har tatt mindre plass, men er viktigere i folkekirken i årene som kommer. Årsrapporter og statistikker forteller om betydelige endringer i folkets oppslutning om kirken og kirkelige handlinger. Analysen av tallene gir ikke entydige svar, for årsakene til endringene er sammensatte. Likevel kan vi ikke ignorere en tendens som på lang sikt vil kunne svekke kirkens plass i folket. Det er liten grunn til ikke å møte dette med årvåkenhet og offensiv tenkning.
Vi står ikke maktesløse i møte med disse utfordringene. Ved dåpen åpnes dørene for livet i kirken, der god trosopplæring og rikt menighetsliv gir mulighet for å skape nytt liv i våre menigheter. Derfor er det nødvendig å invitere bredt og sterkt til dåpen. Det er viktig at vi samler oss om å videreutvikle konfirmasjonsarbeidet som styrker ungdoms tilhørighet. Og, - det er av største betydning at alle arbeidslag på alle nivåer i kirken samler sin innsats for å snu en utvikling vi ikke ønsker!
Mange danner seg nok et bilde av kirken gjennom regionale og nasjonale mediesaker, men trolig er det lokale omdømmet og den lokale tilgjengeligheten vel så viktig for å bygge gode og sterke relasjoner. Kirkens verdier og kirkens tradisjoner må løftes frem lokalt med raushet, romslighet og tilgjengelighet. Slik tar vi oppdraget som folkekirke på alvor.
Endrede relasjoner til staten gir ingen grunn for kirken til å trekke seg tilbake eller til å være defensiv i møte med lokalsamfunnet. Både grunnloven og sentrale lover om dannelse, som opplæringslov og barnehagelov, gir signaler om at kirkens verdier og tradisjoner skal ha en viktig plass i vårt samfunn. Åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er kjerneverdier som nevnes spesielt.
De er sentrale i kirkens tro og beriker og styrker fellesskapet i landet vårt.
De utfordrer oss også til å se utover våre egne grenser.
Hent årboken her: