Hvorfor markere jubileer?
Forord av biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses
To viktige jubileer satte sitt preg på året 2017.
Tråante markerte 100 år siden første samiske landsmøte ble åpnet 6. februar i Metodistkirken i Trondheim. Jubileet ble en stor og viktig begivenhet som preget Trondheim en hel uke i februar. Kulturbegivenheter, seminarer og gudstjenester av mange slag ble sterke møter med samefolkets historie og kultur som gav opplevelser og kunnskap, stolthet og glede. Men jubileet fremkalte også nødvendig selvkritisk refleksjon om hvordan storsamfunnet og kirken helt opp til nyere tid har drevet en politikk og hevdet synspunkt som har vært krenkende og i strid med vårt kristne og humanistiske verdigrunnlag. Det ble en sterk læring som bare historiene i historien kan gi. Høydepunktet for mange av oss var gudstjenestefeiring i Nidaros Domkirke. Morgenen 6. februar ble det samiske alteret innviet ved en gudstjeneste med liturgi på sørsamisk. Ved høymessen senere på dagen deltok representanter for hele samfunnet, med Kong Harald i fremste rekke.
I hele 2017 ble det feiret og markert at det var 500 år siden augustinermunken Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren til Slottskirken i den lille byen Wittenberg med kritikk av kirken og særlig for bruken av avlatshandel.
Nåde ble stående som hovedtema for feiringen i Norge.
Gjennom hundrevis av arrangementer, helt lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå, ble vi minnet om betydningen av denne hendelsen, som fikk stor innflytelse på kirken, men i høyeste grad også på samfunnsutviklingen.
Et stort etterutdanningsopplegg der nesten alle prestene deltok, har forsterket bevisstheten om hva det betyr å være luthersk i vår tid. Luthers 5 Solaer: «Kristus alene, nåden alene, troen alene, Skriften alene og Guds ære alene» er ennå kjernen i vår kirkes bekjennelse.
Men også dette jubileet gav grunn til selvkritisk refleksjon. Særlig Luthers holdning til jødene slik den kom til uttrykk gjennom noen av hans skrifter, tok Bispemøtet offentlig avstand fra gjennom en uttalelse som ble overlevert til det Det mosaiske trossamfunn.
Selv om historien ikke kan leses løsrevet fra sin samtid, må vi som kirke alltid være villige til å se på hvordan kirken har utøvet makt og slik bidradd til å trykke andre ned og fastholde urett. Som følge av dette må kirken, som samfunnet for øvrig, være åpne for å vedgå skyld og beklage.
Jubileumsmarkeringer gir anledninger for å innrømme urett og feilvurderinger som har rammet grupper og enkeltmennesker.
Jubileumsfeiringer gir også muligheten til å pusse støv av historien for å la seg fornye og inspirere. Nå er vår tid til å sette merke på samtiden, til å være kirke og forkynne evangeliet om Kristus.
Vi feirer og markerer jubileer i tro på at nåden som setter fri, gir oss kraft til å tjene vår neste og til å vise barmhjertighet.