Kap. 1 Generelle bestemmelser
§ 1-1.
Kirkemøtet er det øverste representative organ i Den norske kirke.
Kirkemøtet skal utføre sitt arbeid i lojalitet mot Den norske kirkes læregrunnlag, jf. kirkeordningen § 37.
§ 1-2. Tid og sted for Kirkemøtet
Kirkemøtet avholder årlige møter. Tid og sted for Kirkemøtet fastsettes av Kirkerådet. I ekstraordinære situasjoner kan Kirkerådet eller ¼ av medlemmene av Kirkemøtet innkalle møtet mellom de ordinære sesjoner.
§ 1-3. Medlemmer av Kirkemøtet
Kirkemøtet består av preses i Bispemøtet, medlemmene av bispedømmerådene, lederen av Den norske kirkes ungdomsutvalg og lederen av Samisk kirkeråd.
§ 1-4. Andre representanter på Kirkemøtet
Med tale- og forslagsrett møter:
- leder av Mellomkirkelig råd, såfremt vedkommende ikke er valgt medlem av Kirkemøtet,
- tre representanter for Ungdommens kirkemøte,
- én representant for hver av utdanningsinstitusjonene som tildeler graden cand.theol., oppnevnt av institusjonene selv,
- første varamedlem for døvemenighetenes medlem i Oslo bispedømmeråd, og
- avtroppende medlemmer av Kirkerådet.
Med talerett møter:
- Kirkerådets direktør,
- generalsekretærene i Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd,
- én representant fra hvert kirkesamfunn som Den norske kirke har kirkefellesskap med.
Med talerett i saker som angår egen virksomhet møter:
- én representant for Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet og
- én representant for Døvekirkenes fellesråd.
Møtet kan gi talerett i enkeltsaker til andre personer etter forslag fra dirigenten.
§ 1-5. Møteplikt
Kirkemøtets medlemmer har møteplikt, jf. kirkeordningen § 38 første ledd. Dette gjelder også representanter med tale- og forslagsrett. Gyldig forfall meldes til Kirkerådet, som er ansvarlig for å innkalle varamedlem.
Hvis et medlem har forfall for to dager eller mer, innkalles i stedet varamedlem for hele møtet.
Varamedlem kan ikke innkalles for deler av møtet.
§ 1-6. Invitasjon av gjester
Kirkerådet i samråd med Mellomkirkelig råd inviterer aktuelle gjester til å delta under hele eller deler av Kirkemøtet.
§ 1-7. Protokoll
Det føres protokoll fra møtet. Denne skal inneholde:
- En oversikt over saksliste og program m.v. for møtet.
- De medlemmer og representanter som er til stede under møtet.
- Liste over hvem som hadde ordet til de ulike sakene.
- De innstillinger og forslag til vedtak som er fremlagt i de ulike saker.
- Møtets valg og beslutninger.
Det tas fullstendig lydopptak fra forhandlingene.
§ 1-8. Åpent / Lukket møte
Kirkemøtet er åpent, men kan vedta å holde lukkede samlinger. Vedtak om dette fattes med alminnelig flertall.
§ 1-9.
Når Kirkemøtet utformer en hilsen, skal denne underskrives av Kirkerådets leder og Bispemøtets preses.
Kap. 2 Saker til behandling
§ 2-1. Melding av saker
Følgende instanser kan melde saker for behandling av Kirkemøtet.
- Kirkerådet,
- bispedømmerådene,
- medlemmer av Kirkemøtet,
- Bispemøtet,
- Ungdommens kirkemøte.
Andre som ønsker å melde saker til behandling, må gjøre det gjennom en av de nevnte instanser.
§ 2-2. Meldefrist
Saker som ønskes behandlet, må meldes til Kirkerådet senest 14 uker før møtet. Skriftlig begrunnelse for saken må foreligge til samme tid i Kirkerådets sekretariat. Kirkerådet kan etter egen vurdering føye til saker som kommer opp etter nevnte frist.
§ 2-3. Forberedelse og møteinnkalling
Kirkerådet fremmer, forbereder og tilrettelegger saker som skal behandles av Kirkemøtet.
Kirkerådet ved leder innkaller medlemmene av Kirkemøtet senest fem uker før møtet. Saksliste og saksdokumenter skal følge med innkallingen. I særlige tilfeller kan saksdokumenter ettersendes. Det redegjøres for saker som er meldt til behandling, men som ikke er satt opp på sakslisten. Kirkerådet har det praktiske ansvar for gjennomføring av møtet.
§ 2-4. Saker som angår forskrifter og annet regelverk
Kirkemøtet skal påse at saker som angår forskrifter og annet regelverk, er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Saker som angår forskrifter og annet regelverk, inkludert liturgisaker, behandles direkte i plenum. Kirkerådet oppnevner saksordfører for slike saker. Endringsforslag som fremmes i plenum, oversendes en regelkomité for nærmere behandling etter § 3-6.
Kirkemøtet skal på bakgrunn av regelkomiteens innstilling ta stilling til om endringsforslag i slike saker er tilstrekkelig utredet til å vedtas. Hvis et endringsforslag ikke er tilstrekkelig utredet, kan Kirkemøtet vedta å sende det tilbake til Kirkerådet for nærmere utredning. Kirkemøtet kan i slike tilfeller også gi Kirkerådet myndighet til å treffe vedtak. Vedtak som er truffet etter tredje punktum, skal refereres i Kirkemøtets første møte etter at vedtaket er truffet.
Kap. 3 Åpning og konstituering
§ 3-1. Åpning og registrering
Kirkemøtets åpning foretas av Kirkerådets leder, som også leder møtet frem til dirigentskapet er valgt.
Kirkerådets sekretariat sørger for registrering av møtedeltakere. Endringer i forhold til utsendt deltakerliste offentliggjøres av dirigenten.
§ 3-2. Dirigentskap
Kirkemøtet velger for hvert møte et dirigentskap på tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Disse skal fortrinnsvis være medlemmer av Kirkemøtet.
Begge kjønn skal være representert.
Dirigentskapet velges med alminnelig flertall. Kirkerådets sekretariat har ansvar for opptellingen.
Dirigentskapet overtar ledelsen av møtet så snart valget er avgjort.
Dirigentskapet skal avvise endringsforslag som klart strider imot bestemmelser gitt i lov eller i kirkeordningen.
§ 3-3. Godkjenning av innkalling og saksliste
Dirigentskapet leder godkjenning av innkalling og saksliste samt behandlingsform for møtet. Under konstitueringen kan medlemmer fremme forslag om ekstra saker til behandling, såfremt det kan godtgjøres at sakene er foranlediget av en kirkelig og/eller samfunnsmessig situasjon som ikke forelå da anmeldelsesfristen for saker utløp.
Forslagsstilleren gis anledning til en kort saksorientering med begrunnelse, før Kirkemøtet avgjør om saken skal komme til behandling. Minst 2/3 av Kirkemøtet må gi sin tilslutning til dette. Slike saker skal normalt komitébehandles på vanlig måte.
§ 3-4. Tellekorps
Det oppnevnes tellekorps bestående av fem representanter fra sekretariatet.
§ 3-5. Protokollkomité og valgkomité
I det første møte i perioden velges for fire år medlemmer av protokollkomité, valgkomité og Kirkemøtets øvrige komiteer.
Blant Kirkemøtets medlemmer velges tre medlemmer til protokollkomiteen og fem medlemmer til valgkomiteen, alle med personlige varamedlemmer.
Protokollkomiteen skal
- Se til at ingen vedtak lider av innholdsmessige feil.
- Se til at alle vedtak er truffet i samsvar med forretningsordenens bestemmelser og at også andre saksbehandlingsregler er fulgt, slik at vedtakene ikke lider av tilblivelsesfeil.
- Etter alle plenumssesjoner hvor det er fattet vedtak, gjennomgå og signere vedtakene.
- Ved Kirkemøtets avslutning foreta en samlet gjennomgang av Kirkemøtets vedtaksprotokoll og eventuelt godkjenne den i henhold til Kirkemøtets forretningsorden, jf. § 1-7.
På et tidlig tidspunkt under Kirkemøtet drøfter protokollkomiteen, referentene og Kirkemøtets sekretariat de praktiske rutinene for arbeidet.
Valgkomiteen forbereder valg av Mellomkirkelig råd og Den norske kirkes klagenemnd til Kirkemøtets første møte i påfølgende valgperiode.
§ 3-6. Regelkomité
Kirkemøtet velger en regelkomité for hele valgperioden bestående av medlemmer av Kirkemøtet, inkludert én biskop. Kirkerådets medlemmer er utelukket fra å velges til ordinært medlem eller varamedlem i regelkomiteen. Regelkomiteen kan tiltres av saksordfører for den aktuelle saken.
Regelkomiteen skal vurdere om noen endringsforslag kan koordineres og/eller samstemmes, om endringsforslagene er forenlige med annet regelverk og om endringsforslag er tilstrekkelig utredet.
Hvis et endringsforslag ikke er forenlig med annet regelverk eller regelkomiteen vurderer at endringsforslaget ikke er tilstrekkelig utredet, kan regelkomiteen vurdere om forslaget kan omformuleres.
Regelkomiteen kan oversende endringsforslag som er ansett som tilstrekkelig utredet til ordinær komitébehandling. Dette skal alltid gjøres i liturgisaker. Kirkemøtet kan også selv oversende slike endringsforslag til ordinær komitébehandling.
§ 3-7 Mistillitsforslag
Mistillit til Kirkerådets leder eller samlet til alle medlemmene av Kirkerådet som er valgt av Kirkemøtet, kan fremmes av minst ett medlem av Kirkemøtet. Kravet om mistillitsvotering skal fremmes innen fire uker før Kirkemøtets samling.
Kirkemøtets faste komité for kontroll med Kirkerådet forbereder behandlingen av mistillitsforslaget i en særskilt sak. Saksdokumentet skal gjøre rede for forslagsstillernes begrunnelse for forslaget, Kirkerådet skal gis anledning til å kommentere forslaget, og komiteen skal komme med en innstilling til Kirkemøtet. Komiteens leder kan kalle inn til nødvendige møter utenom Kirkemøtets samlinger for å føre kontroll med Kirkerådets oppfølging av Kirkemøtets vedtak og for å forberede behandling av et mistillitsforslag.
I Kirkemøtets behandling legger komiteen frem sin innstilling. Det åpnes så opp for debatt, før Kirkemøtet voterer over mistillitsforslaget. Kirkerådets leder og medlemmer anses ikke som ugild til å delta i behandlingen av og avstemmingen over et mistillitsforslag.
Kap. 4 Dagsorden
§ 4-1. Dagsorden
Kirkemøtet arbeider dels gjennom plenumssamlinger og dels gjennom komiteer oppnevnt av Kirkemøtet.
Kirkemøtet fatter vedtak om dagsorden.
Forslag om endret dagsorden fremlegges for og fremsettes av dirigentskapet. Forslaget om endret dagsorden skal være begrunnet.
Vedtak om endret dagsorden krever alminnelig flertall.
Kirkemøtet kan i særlige tilfeller med 2/3 flertall vedta en behandlingsform for det enkelte møtet som fraviker bestemmelsene i denne forretningsorden.
Kap. 5 Komitéene
§ 5-1. Fordeling i komiteer
Kirkemøtets medlemmer og andre med tale- og forslagsrett, fordeles for hele valgperioden på faste komiteer innenfor de saksområder som møtet skal arbeide med. En av de faste komiteene skal ha ansvar for kontroll med Kirkerådets oppfølging av Kirkemøtets vedtak. Kirkerådet fastsetter for øvrig komiteenes saksområde.
Andre komiteer oppnevnes etter behov. Komiteene arbeider mens Kirkemøtet er samlet, hvis ikke annet følger av Kirkemøtets forretningsorden.
§ 5-2. Komitésammensetting
Det enkelte bispedømmeråd skal på forhånd fremlegge forslag til hvordan rådets medlemmer fordeles på de faste komiteene. Forslaget skal innsendes til sekretariatet ti uker før møtet. Bispedømmerådene og møtets geistlige og leke medlemmer bør være forholdsmessig representert i komiteene. Dersom en komité finner det ønskelig med en endring av antall medlemmer, fremlegges forslag om dette for Kirkemøtet.
§ 5-3. Komitéledelse
Kirkemøtet velger leder og nestleder i de enkelte komiteer for en periode på to år. Lederen innkaller til komitémøtene. Komiteene velger saksordførere til de enkelte saker. Kirkemøtet skal gjøres kjent med valgresultatet.
§ 5-4. Arbeidsform
Komiteens møter er lukket.
Komiteen velger selv arbeidsform. Komiteen kan innhente uttalelser. Den enkelte komité kan gi skriftlige innspill til andre komiteer. Dette må skje tidlig, slik at komiteene kan vurdere innspillene før de fremmer første komitéinnstilling.
Kirkerådet sørger for sekretærhjelp til komitéene.
Komiteens leder kan i særlige tilfeller i samråd med Kirkerådet innkalle komiteen til å avholde møte én dag før Kirkemøtets åpning.
§ 5-5. Komitéhøringer
Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige redegjørelser fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen.
En person som ønsker å delta i en høring, må sende en søknad til Kirkerådet innen den frist Kirkerådet setter.
Komiteen avgjør selv om søknaden skal godkjennes.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en høring.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine høringer.
§ 5-6. Innstilling
Saker behandles vanligvis minst to ganger i komitéen, og skal resultere i en kortfattet skriftlig innstilling til Kirkemøtet. Innstillingen skal inneholde en begrunnelse for det eller de forslag som fremlegges. I saker hvor komiteen er delt, har mindretallet rett til å ta inn sin begrunnelse og alternative forslag som en del av innstillingen.
Innstillingen undertegnes av komitéleder og saksordfører i komiteen.
§ 5-7. Protokoll
Det føres protokoll fra komitéens møter. Protokollen undertegnes av komitéleder og sekretær.
Kap. 6 Plenum
§ 6-1. Fremmøte
Kirkemøtet kommer sammen i plenum til fastsatte tider.
Søknad om fravær sendes til dirigentskapet. Dirigentskapet avgjør om fraværet godkjennes.
§ 6-2. Tidsfrister i plenum
I saker som har vært behandlet i en av komiteene, skal innstilling foreligge utdelt minst én time før sesjonen begynner.
§ 6-3. Behandlingsform
Kirkemøtet vedtar behandlingsform for de enkelte saker.
Saker av stor prinsipiell og praktisk betydning skal som hovedregel komme til behandling i minst to atskilte plenumssamlinger.
Innstillingen fra komiteene fremlegges i plenum av saksordfører eller et annet medlem av komiteen.
§ 6-4. Endringsforslag
Forslag som et medlem ønsker å få tatt opp til votering, skal gis dirigentskapet skriftlig på papir eller ved bruk av elektronisk møtesystem umiddelbart etter at det er fremsatt, påført forslagsstillers navn. Endringsforslag skal fremmes i første plenumsbehandling, normalt i starten av debatten. Nye forslag skal som hovedregel ikke fremmes i senere plenumsbehandlinger, med mindre det berører et punkt i komiteens forslag til vedtak som er nytt i forhold til første plenumsbehandling.
Kap. 7 Om debatten
§ 7-1. Innlegg og replikk
Under debatt i plenum tillates to replikker og én svarreplikk i forbindelse med hvert innlegg.
Innlegg til dagsorden, forretningsorden, voteringsorden eller for å oppklare åpenbar misforståelse får man ved å vise stemmetegn og si "til dagsorden", "til forretningsorden", "til voteringsorden" eller "til oppklaring av åpenbar misforståelse". Slike innlegg skal slippes til utenom talerlisten, og bare omhandle saksbehandlingen, ikke selve saken.
I behandlingen av sakene på sakslisten, kan dirigentskapet la representant for komiteen, Kirkerådets leder og direktør slippe til utenom talerlisten for å svare på spørsmål eller oppklare misforståelser.
Forslag i saksspørsmål som ikke gjelder dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden, skal formes skriftlig og leveres dirigentskapet.
§ 7-2. Taletid
Dirigentskapet kan når som helst innføre begrensning i taletid. Herunder kan det gis lengre taletid eller anledning til sluttinnlegg for forslagsstillere eller spesielt berørte.
Før dirigenten setter strek for en debatt, må alle forslag som det skal voteres over, være presentert, og det må gis anledning til å tegne seg mellom vedtaket om og gjennomføringen av å sette strek, og talelisten skal refereres.
§ 7-3. Ferdigstillelse
Når et spørsmål er satt under debatt, må ikke møtet heves før spørsmålet er avgjort ved avstemning eller forsamlingen har vedtatt at forhandlingene skal utsettes.
§ 7-4. Stemmeplikt
Kirkemøtets medlemmer har stemmeplikt, jf. kirkeordningen § 38 annet ledd. Det er likevel anledning til å stemme blankt ved personvalg.
Et medlem som ikke er til stede når dirigenten erklærer at en sak er tatt opp til votering, deltar ikke i avstemningen. De medlemmer som er til stede, må ikke forlate salen før voteringen er ferdig.
§ 7-5. Om avstemninger
Når samtlige som har fått ordet har holdt sine innlegg, erklærer dirigenten diskusjonen for avsluttet, redegjør for de fremsatte forslag til vedtak og hvorledes voteringen vil foregå. Saken tas opp til votering.
Avstemning foregår åpent eller lukket ved bruk av elektronisk møtesystem, ved å vise stemmetegn eller i særskilte tilfeller ved stemmesedler på papir.
Vedtak i Kirkemøtet treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet er fastsatt.
Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er Kirkerådets leders stemme avgjørende. Møter Kirkerådets leder uten stemmerett, jf. § 1-4 første ledd, er stemmen til Bispemøtets preses avgjørende.
§ 7-6. Avstemning ved personvalg
Ved valg av Kirkerådet gjelder egen regler fastsatt av Kirkemøtet.
Ved andre personvalg kan hvert enkelt medlem kreve lukket avstemning. Ved personvalg er den eller de valgt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny avstemning blant den eller de kandidater som fikk flest stemmer, eventuelt nest flest stemmer. Ved denne er den eller de valgt som får flest stemmer.Ved stemmelikhet avgjøres hvem som er valgt ved loddtrekning.
Ved personvalg presenteres kandidatene av valgkomiteen. Kirkemøtet gis anledning til å komme med andre forslag til kandidater. Disse må være forespurt på forhånd.
Dersom valget foregår som lukket avstemning kan det skje enten ved bruk av elektronisk møtesystem eller ved stemmesedler på papir. På stemmeseddelen føres opp så mange navn som det antall som skal velges. Dersom noen skriver flere navn skal det eller de navn som står sist på stemmeseddelen ikke telles med. Lister med for få navn skal ikke forkastes.
Dersom det er avgitt blanke stemmer, skal disse telles med ved opptellingen for å fastslå om møtet er beslutningsdyktig, men ikke telle med i selve valgoppgjøret.
Kap. 8 Andre bestemmelser
§ 8-1. Forholdet til annet lovverk
For Kirkemøtet gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven og offentleglova, jf. kirkeordningen § 42.
§ 8-2. Endringer i forretningsorden
Endringer i denne forretningsorden krever 2/3 flertall.