- Her lenkes det til Kirkemøtets vedtak i noen av sakene Kirkemøtet behandlet 11.-16. april 2018.
Kirkemøtet gjenvalgte de tre lederne av de nasjonale rådene i Den norske kirke: Kristin Gunleiksrud Raaum som leder av Kirkerådet, Kristine Sandmæl som leder av Mellomkirkelig råd og Sara Ellen Anne Eira som leder av Samisk kirkeråd. Alle de tre ble første gang valgt til rådsledere på Kirkemøtet i 2016. Nå er de valgt for perioden 2018-2020.
Under den første samlingen i Kirkemøtets plenumssal tok Oslo biskop, Kari Veiteberg, opp et ønske om at Kirkemøtet skulle vedta en resolusjon om vårt ansvar for å ta vel imot fremmede. Resolusjonen med overskriften Vis gjestfrihet! Ble enstemmig vedtatt mot slutten av møtet.
Den norske kirkes kunst- og kultursatsing ble analysert i en rapport som ble lagt fram for Kirkemøtet (sak KM 11/18). Kirkemøtet drøftet Den norske kirkes interesser i kulturpolitiske prosesser og kirken som aktør og arena på kulturfeltet. I vedtaket i denne saken heter det blant annet: - Kirkemøtet ser arbeid med kunst og kultur som et kjerneområde som åpner troens rom gjennom et mangfold av uttrykk. Dette arbeidet må ivaretas i plan- og budsjettarbeid på alle nivåer i kirken.
Vedtaket sier dette om kunst i kirkerommet: - Kirkerommet er hellig og kan brukes av kunstnere til kunstuttrykk som beveger, utfordrer, åpner opp og utvider horisonten vår. Kirkemøtet er opptatt av at kirken er åpen og inviterende når kunstnere og kunstinstitusjoner bruker kirkerommet.
Visjonsdokumentet til Den norske kirke - Mer himmel på jord – (sak KM 11/18) ble revidert for perioden 2019-2021. Det meste av dokumentet for perioden 2015-2018 blir videreført, men antallet strategiske mål er utvidet fra fire til syv:
I perioden 2019–2021 skal vi arbeide for at:
1. Gudstjenestelivet blomstrer
2. Flere søker dåp og trosopplæring
3. Kunst- og kulturuttrykk er en del av kirkens liv
4. Kirken engasjerer seg i samfunnet
5. Flere finner sin plass i kirkelig arbeid
6. Kirken skaper trygge rom
7. Kirken har en demokratisk og velfungerende organisasjon
Kirkemøtet 2018 var ellers preget av viktige lov- og regelsaker.
Nye regler for valg av menighetsråd og regler for valg av bispedømmeråd (KM 06/18) ble vedtatt etter tre plenumsbehandlinger. Kirkerådets flertall hadde på forhånd innstilt på å avvikle ordningen med nominasjonskomitéer for bispedømmerådsvalgene, og kun åpne for andre valglister. Men Kirkemøtets flertall gikk inn for å beholde nominasjonskomitéen, ikke minst fordi den gir menighetsrådene mulighet til å påvirke. Det nye regelverket tilrettelegger likevel for andre valglister ved blant annet å sørge for at registrerte nomineringsgrupper kan søke om "intensjonsstøtte" og "listestøtte". Intensjonsstøtten har som formål å sette registrerte nomineringsgrupper i stand til å stille lister i valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Listestøtten har som formål å sette registrerte nomineringsgrupper i stand til å informere velgerne om sine standpunkt i aktuelle kirkelige spørsmål. Kirkevalget 2019 skal gjennomføres etter dette regelverket.
Kirkemøtet vedtok i 2012 at det i det videre arbeid med kirkeordningen skulle være en gjennomgang av regelverket for nominasjon og tilsetting av biskoper. I en høring blant menighetsråd, proster, biskoper og bispedømmeråd våren 2017, presenterte Kirkerådet tre aktuelle ordninger; en ren valgordning, en ordning med tilsetting i et særskilt tilsettingsorgan og en ordning med tilsetting i Kirkerådet. Et flertall i høringen pekte på en ren valgordning som det beste alternativet. Årets Kirkemøte valgte likevel en videreføring av dagens ordning der biskoper blir tilsatt av Kirkerådet etter at det aktuelle bispedømmerådet har nominert kandidater og en rådgivende avstemning er gjennomført. (KM 05/18)
Et samisk kirkelig valgmøte er opprettet etter vedtak på årets Kirkemøte (sak KM 08/18). Dette møtet skal avholdes hvert 4. år i forkant av kirkevalgene. Poenget er å sikre bedre representativitet fra samisk kirkeliv i Den norske kirkes styrende organer. Den tidligere elektorordningen for valg av samiske representanter har ikke fungerte tilfredsstillende demokratisk eller praktisk. Samisk kirkelig valgmøte skal velge samiske representanter til bispedømmerådene i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer og nominere medlemmer til Samisk kirkeråd.
Kirkemøtet brukte mye tid på å gjennomgå Regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn. I sak KM 10/18 vedtok Kirkemøtet en omfattende høringsuttalelse der det blant annet understrekes at det fortsatt fastsettes i lov at soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Kirkemøtet ønsker at det tas inn en formulering om soknets formål i loven: Soknets grunnleggende oppgaver er å feire gudstjeneste, gi undervisning samt utøve diakoni og misjon.
Kirkemøtets flertall gikk videre inn for å videreføre det delte finansieringsansvaret. I dag deler staten og kommunene ansvaret for å finansiere driften av Den norske kirke.
Kirkemøtet mener lovforslagets oppheving av tilhørighetsordningen ikke tilstrekkelig anerkjenner barns rett til religionsutøvelse. Etter at ny folkeregisterlov ble vedtatt, er det avklart at informasjon om familierelasjoner er definert som informasjon underlagt taushetsplikt. Kirkemøtet ber derfor om at den nye loven om tros-. og livssynssamfunn får en hjemmel som sikrer til at alle tros- og livssynssamfunn får melding fra Folkeregisteret hver gang medlemmer av trossamfunnet får barn.
Kirkemøtet slutter seg til prinsippet om likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn og understreker verdien ved at staten vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.
Ved kirkelovreformen i 2016 ble kirkeloven endret, slik at det nå er Kirkemøtet som fastsetter regler om Den norske kirkes medlemsregister og regler om registrering av dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Kirkemøtet vedtok nå Ny forskrift om Den norske kirkes medlemsregister (sak KM 09/18). Den nye forskriften er tilpasset nye krav til personopplysningsvern og informasjonssikkerhet. Den tydeliggjør samtidig ansvarsforholdet mellom sentral behandlingsansvarlig (Kirkerådet) og lokal behandlingsansvarlig (kirkelig fellesråd).