Har du sett de minste fløytene i orgelet der du bor? Har noen vist deg de digre, dype tonene?
«Instrumentenes dronning» fortjener en dag i kalenderen. Høsten 2024 feirer vi at det 400 år siden Domkirka fikk sitt første orgel. Tenk hvor mektig det må ha vært for folk å oppleve klangen!
I rekrutteringsarbeidet hjelper det å skape nysgjerrighet og nå ut med informasjon og begeistring. Kan skolene få spesialtilbud denne høsten og få oppleve orgelbrus i nærmiljøet?
Instrumentene blir brukt til menneskers glede og Guds ære. De er som levende med-skapninger med pust og personlighet. Gjør stas på ditt orgel, og inviter til 400-årsfest med smaksprøver!
Biskop Anne Lise Ådnøy
Foto: Marie von Krogh
IDEER TIL HVORDAN FEIRE ORGELET:
Velg en søndag som passer for dere, eventuelt en uke hvis det er mulighet for det.
For søndagen:
- Annonsere orgelets dag sammen med informasjon om gudstjenesten.
- Vektlegge orgelmusikk i gudstjenesten, gjøre kjent hva som spilles.
- La eventuelle orgelelever spille i gudstjenesten.
- Invitere til åpent orgel etter gudstjenesten der folk får prøve orgelet og eventuelt gå igjenenom/se inni.
- Servere orgelkake under kirkekaffen. (Se forslag til utforming på bildet under.)
- Intervjue organisten under kirkekaffen.
- Invitere til orgelkonsert på kvelden.
- Orgelquiz på kirkekaffen (forslag til quiz kommer!)
Last ned Jens Flesjås illustrasjon til Orgelets dag her!
Der er det mulig: Spille fra bestillingsverket Nils Henrik Asheim har skrevet til Orgelfestivalen, hvis det er etter urfremføringen 12. september.
Tips til aktiviteter uken før eller etter den valgte søndagen
- Gi orgelet oppmerksomhet under andre samlinger i menigheten; for konfirmantene, i ulike tiltak i trosopplæringen, kulturkveld eller formiddagstreff.
- Orgelsafari/orgelvandring:
Lage en tur hvor dere besøker flere kirker med orgel i samarbeid med nabomenighetene, med en minikonsert på hvert sted. Legg gjerne turen innom et kapell også. - Temakveld om orgel i menigheten.
Organisten inviterer de som vil til å spille på orgelet og bruke pedalene.
Der det er mulig får en se inni, eventuelt gå inn i orgelet. Se hvordan mekanikken virker. Mange blir fasinert av det. - Se på muligheten for å samarbeid med kulturskole og videregående skoler med MDD der dette er mulig. Invitere elever derfra til å ha konsert i kirken. Elevene kan spille orgel eller de spille sammen med organisten.
- Invitere skolen til orgelkonsert med musikk fra den tiden kirken ble bygget eller smakebiter fra ulike epoker.
- Intervjue organisten i menighetsbladet. Hvorfor begynte jeg å spille orgel? Hva er det med orgelet, hvorfor spiller jeg. Personlig, spre begeistring.
Orgelkids
Norsk orgelfestival har kjøpt inn et Orgekids, som er et byggesett hvor en setter sammen et lite orgel. På den måten ser en hvordan et orgel fungerer og mekanikken som gjør at det blir lyd. Det kan også spilles på. Det er beregnet på skoleklasser. Dette kan man spørre om å låne/leie?
Hvorfor er orgel blitt kirkeinstrumentet?
Sangen har en sentral plass i gudstjenestefeiringen. Det har den hatt så lenge det har vært feiret gudstjenester. Det har gjerne vært kor som har ledet sangen. I Norge hadde vi lenge kirkesangere som egen stillingstittel. Etter hvert ble orgelet tatt inn i kirkene som instrument for å støtte sangen. Noen spør kanskje hvorfor orgelet er det instrumentet som ble valgt til å være «kirkens tradisjonelle instrument». Grunnen er at orgelet har en klang og måte å skape lyd på, som gir den vokale kvaliteter. Det gjør at det er et instrument som er spesielt godt egnet til å nettopp understøtte og lede sangen. Den som spiller på orgelet betegnes «Organist» eller «Kantor» (= sangleder).
Orgelet har en unik fleksibilitet i klang og lydbilde, fra det svake og meditative på den ene siden, og med mulighet til å fylle kirkerommet med lyd, uten at det trenger å forsterkes på den andre side. Det er derfor et helt orkester i seg selv, og kalles som nevnt «Dronningen av instrumenter».
Orgelet er et gammelt instrument med røtter tilbake 300 f. Kr, og er det eldste instrumentet som fortsatt er i bruk i europeisk klassisk musikk. Vi vet at domkirken i Aachen i Tyskland fikk kirkeorgel allerede i år 767, på ordre av Karl den store. Etter hvert ble det vanlig med orgel i alle katedralene og de større kirkene. Nidarosdomen fikk sitt første orgel rundt 1330. det var i første omgang stiftsbyene som fikk orgel i kirkene. Fra 1850 ble det installert orgler også i kirkene på landsbygda.