Å være pilegrim er å være underveis. I en kristen kulturkontekst er pilegrims vandringen å gå i retning av noe som er større enn meg. En pilegrimsvandring kan bli en avkobling fra hverdagen, men også en tilkopling til noe dypere i deg selv og til noe større enn deg selv. Den ytre vandringen handler om kropp, føtter, sanser, naturen rundt oss og fellesskap med hverandre. Det er også en indre vandring som handler om meg og livet mitt. Den ytre og den indre vandringen hører sammen, fordi kropp, sjel og ånd hører sammen.
En pilegrim vet ikke alltid hva hun søker. En pilegrim risikerer å bli berørt av Guds godhet, som skaperverket og medvandrerne er uttrykk for. Og en pilegrim risikerer å bli berørt av det hellige, som finnes i alt det alminnelige.
I den tidlige kirke het det: Pilegrimen drar ikke gjennom verden for stadig å oppleve nytt, men for stadig selv å bli ny.
Biskop Anne Lise Ådnøy