Da frykten for atomkrig var på sitt høyeste på 1950- og 60-tallet, lagde man i USA informasjonsfilmer om hva man skulle gjøre ved atomangrep. Blant tiltakene var manøveren å gjemme seg under pultene dersom man var på skolen, og ikke minst: å skjule ansikt og kroppshuler så godt man kunne under klær og tepper.
De fleste skjønte at det neppe ville ha noen stor effekt. Det var mest en måte å skape et inntrykk på: et inntrykk av at vi faktisk gjør noe.
Kjære lyttere: Heldigvis er det veldig, veldig annerledes nå, i koronavirusets tid. Det er ingen som angriper oss med atomvåpen, det er nå én ting! Men like viktig: de til dels omfattende og ofte plagsomme og kostbare tiltakene vi nå pålegger oss selv og hverandre, virker faktisk! Det kan ta tid, og for den som føler seg frisk som en fisk, kan de virke unødig hemmende, særlig når den økonomiske kostnaden er stor. Men de bygger på ekspertise og på en velbegrunnet forventning om at de vil virke. Det gir håp.
Dagens bibeltekst, fra det åttende kapitlet i Apostlenes Gjerninger, møter vi en hoffmann som svært gjerne vil forstå hva skriftene sier. Men hoffmannen sitter der alene og leser og sukker: «Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?» Hoffmannen trenger hjelp, noen å snakke med, og noen som kan sette de vise ordene i det rette og forståelige perspektivet.
Så kommer apostelen Filip, en av Jesu disipler, til og forklarer ham at linjene som hoffmannen har lest – om den som blir dømt og fornedret, men som så får sin dom opphevet – handler om det Jesus gir til menneskene. Dermed handler den også om den mulighet hver og én av oss får til å heve oss over det som er vondt, det som er galt, og det som ødelegger.
Hoffmannen trengte kort sagt hjelp til å skjønne. Filip hjalp ham, med omsorg og gode ord, til å gripe ikke bare denne teksten, men det viktigste i hele livet.
I disse korona-tider har mange av oss spørsmål, ikke bare om det fysiske, om virus og sykdomssymptomer, men om det som kanskje er enda viktigere: om hvordan vi tar vare på hverandre og finner håp, trøst og glede i en slik tid. Da må vi hjelpe oss selv og hverandre, forklare hverandre hvor vi kan finne ord til trøst og håp om en bedre fremtid.
Det ligger et stort håp akkurat nå i at alle tiltakene vi iverksetter, faktisk virker. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, og vi vet at sykdom, lidelse, død og sorg også er en del av det vi står oppe i. Men vi vet at vi skal kjempe, og vi vet at vi som samfunn og menneskeslekt skal vinne og komme oss videre.
Vi vet også at ordene om nåde, trøst og håp faktisk virker. Vi vet at det å bry seg om hverandre, tenne håp og minne oss selv om at det finnes en kraft som er enda større og viktigere enn sykdommen, det ikke bare hjelper, men det gjør at vi kan si med frimodighet, med ordene i den klassiske gospel-sangen: «We shall overcome!» «Vi skal komme gjennom dette!» Om du er syk eller frisk, redd eller håpefull, vi skal stå sammen gjennom dette, med Guds hjelp og kraft.
Musikk: SKRUK - "We shall overcome"
Henrik Syse, filosof, forfatter og fredsforsker
Hør andakten på denne siden og les flere morgenandakter på nrk.no/andakten.