Kjære menighet, riktig godt nytt år. Året vi har bak oss har vært preget av nedstenging og sosial distanse. Vi hadde alle håpet at det nye året ville starte annerledes, men vi må altså holde ut en stund til. Vaksinen bringer håp om at livet slik vi kjente gradvis vil komme tilbake. Men uansett hvordan livene våre ser ut er Guds kjærlighet og nåde den samme.
Vi er i åpenbaringstiden. Lyset og gleden over Jesu fødsel julenatt det lille Jesus-barnet i krybben julenatt, skinner fortsatt når vi i åpenbaringstiden møter den voksne Jesus. I dag møter vi han ved bredden av Jordan-elven, han har gått ut i ødemarken for å bli døpt av sin slektning Johannes. Det står skrevet i Markusevangeliet, kapittel 1, vers 3-11
En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» 9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Mark 1,3-11
Døperen Johannes var en mann utenom det vanlige. Han var kjent og respektert blant jødene i Israel som sterk og urokkelig i troen. Han hadde viet livet sitt til Gud og folk kom til Jordanelven i store mengder for å bli døpt av ham.
Johannes-dåpen var en renselsesdåp både for jøder som ville fornye pakten med Gud og for dem som ikke var født jøder, men som ville leve etter den jødiske loven. Dåpen markerte et bevisst valg om å vende om. I vannet la de fra seg syndene og steg rene opp, klare til å starte et nytt liv nærmere Gud.
Vi skal ikke underslå kraften i gode forsett. Men mange som avga nyttårsforsett for noen uker siden, har kanskje allerede erfart at kraften i forsettene kan blekne relativt raskt.
Det er her til Jordanelven Jesus en dag kommer for å la seg døpe av Johannes. Og vi kan undre oss på, hvorfor i all verden står Jesus der sammen med mennesker som vil rense seg for syndene sine? Han som er utgått fra Gud og som er uten synd, hva gjør han der?
Jordanelven går via Genesaretsjøen og munner ut i Dødehavet 408 meter under jordoverflaten. I elven som ender i det laveste punktet på jordoverflaten og der mennesker har lagt fra seg sin synd, er det Jesus stiger ned og lar seg døpe av Johannes. Gud kan ikke bøye seg lengre ned enn det. Jesus er bokstavelig talt under menneskeheten og løfter oss opp derfra. Slik det står hos Jesaja: «Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.”
Når Jesus stiger ned i elven, skjer det et motsatt hendelsesforløp enn det som skjer med de andre som stiger ned. Jesus går ikke ned i vannet for å rense seg, men for å innvies til sin gjerning; å bli forent med alt menneskelig og ta våre synder på seg. Jesu dåp markerer starten på Guds frelsesplan, den som ble fullført på korset. Og når han stiger opp igjen av vannet åpner himmelen seg, den hellige ånd stiger ned i form av en due og Guds røst lyder over dem: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Røsten fra himmelen er Guds signatur på innvielsen.
Ved Jesu dåp skjedde et hellig møte mellom himmel og jord. Gud ble ett med mennesket med løfte om å bære våre bører på sine skuldre. Det samme hellige møtestedet skjer hver gang et menneske døpes. Kirkefedrene kalte alt innviet dåpsvann for Jordan-vann uavhengig hvor vannet kom fra, for å vise at vår dåp henger sammen med Jesu dåp.
Johannes-dåpen var en renselsesdåp avhengig av den døptes egen kraft og vilje. Den kristne dåp er så mye mer. Å døpes til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn er å døpes vi til en kraft og vilje som overgår all forstand. Av ren nåde ble vi i dåpen overøst Guds ånd og knyttet til Jesus frelsesgjerning, til kraften som tilgir, leger og gir liv og som åpner veien til gudsriket for oss.
La oss be: Hellige Gud, du lot din elskede Sønn bli døpt for å bære verdens synd. Vi ber deg: Forny oss i vår dåp, så vi alltid følger etter Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Guds fred og alt godt i det nye året!
Vennlig hilsen Hildegunn Katarina Isaken, sogneprest