The international women's day is a day of resilience.
We celebrate that we stand together with women around the world to protect and fight for dignity, equality and fundamental human rights.
We listen, today as every day, to what sometimes feels like brutal facts... still women are raped, suppressed, silenced, suffering pain.
Even in the bible that we read. The disciples did not understand why Jesus spoke to an Samaritan woman.. but a whole village believed in Jesus because of her testimony. Come and see.. here is a man that has told me everything about me, she said ( John 4)
This sentence contains liberating truth.
We can easily be overwhelmed by all the terror, the injustice, it hurts our heart and courage before we get up in the morning. Listening to trauma – we participate in it.
What shall we do? Focus smaller? Care about our own joy, our workout and cozy, big homes, and protect us from truth? Pass it like the priest and pharisees in the story of the other good Samaritan who helped the wounded? ( Luk 10)
The Christian faith is founded on women’s testimony: the first morning of Easter day they came to Jesus’ grave and found it empty.
They ran, they cried, they did not recognize Jesus when they saw him. The women told their testimony in the aftermath of trauma. They were also wounded by the terrible loss of Jesus – and wounded by the grief and the pain of a changed and lost future. ( Lukas 24)
Testimonies in the Christian faith always contain something more. The women told about an empty grave - a present emptiness representing hope and unrealized possibilities. Jesus was resurrected, and the Holy spirit given to bear witness about a life in faith. This path leads us to a walk to the darkest places with hope. Jesus has already been there, together with the Holy spirit.
That is how we can bear to listen to trauma. The truth about the hurt, and the suffering remains.
But listening to trauma in the Christian faith is also listening to God’s presence in the midst of the pain, where the Holy spirit contains hope, strength, courage and new unreached possibilities of new life.
This is the transformation that is given us. The pain is real, but at the same location as the hurt - is healing, power and unreached possibilities of new life a hidden reality.
At the back of our program is the door by the alter of our church. They symbolize this Christian transformation. In the midst of the cross, there is a flower blooming.
When we experience trauma, we might think our lives are broken forever. But in relations to other people, communities that care, to the Holy Spirit, we are given breath, presence and courage to heal, to transform, to flourish and bloom.
There is a loving and careful witness to our lives that silently and powerful follow all of day and night so that we are never left like children without parents.(Joh 14). The holy spirit bear testimony of our lives in the world. She carry us to the heart of Gud in prayer ( Rom 8), flies over dark waters to create new life( Genesis 1), and is our advocate by our side( Acta 2). The holy spirit call and unites ( Joel 3) and keep her Church together even when we cannot understand each other( Acta 3) – in everlasting unconditional love that unites ( 1 Kor 13).
Apell
Den internasjonale kvinnedagen er ein dag for motstandskraft.
Vi feirar at vi står saman med kvinner verda over for å beskytte og kjempe for verdigheit, likeverd og fundamentale menneskerettar.
Dagleg lyttar vi til det som kjennes som brutale fakta… framleis blir kvinner offer for vald og undertrykking, brakt til tausheit og lid.
Sjølv i bibelteksta vi las ser vi at disiplane ikkje forstår kvifor Jesus taler til ei samaritansk kvinne.. men ein heil landsby kom til tru på grunn av hennar vitnemål. « Kom og sjå, her er ein mann som har fortalt meg alt kva eg har gjort!”, seier ho ( John 4).
Denne setninga inneheld frigjerande nyheiter.
Vi kan lett bli overvelda av all terror og urett - det rammer våre hjarte og mot lenge før vi står opp om morgonen. Når vi lyttar til traume, blir det på eit vis ein del av oss.
Så kva skal vi gjere? Fokusere smalare slik at vi ser berre våre eigne gleder, våre treningstider og kose oss i våre store hus? Skal vi gå forbi slik som presten og farisearen i likninga om den barmhjertige samaritan som hjelpte den såra? ( Luk 10)
Den kristne trua er grunnlagt på kvinners vitnemål: Den fyrste dagen, på påskemorgon, kom dei til Jesu grav og fann den tom.
Dei sprang, dei gret, dei kjende ikkje att Jesus når dei såg han. Kvinnene fortalde deira vitnemål ut frå traumets landskap. Dei var også såra av å ha mista Jesus, såra av den forferdelege sorga og smerta ved endra framtidsutsikter. ( Lukas 24)
Vitnemål i den kristne trua inneheld alltid noko meir. Kvinnene fortalde om ei tom grav- ei nærverande tomheit som representerte håp og urealiserte moglegheiter. Jesus var oppstått, og den heilage Ande gitt til å bere vitnemål om trua sitt liv. Denne stien leier oss til å våge å lytte til dei mørkaste stadane med håp. Jesus har allereie vore der, ilag med den heilage Ande.
Dette er slik vi kan orke å lytte til traume. Sanninga om smerta og lidinga vedvarer.
Men når vi lyttar til traume i den kristen trua, inneber det å lytte til Guds nærvær i midten av smerta der den heilage Ande held håp, styrke, mot og nye og enno ikkje realiserte moglegheiter for eit nytt liv.
Denne transformasjonen er gitt oss. Smerta forblir reell, men på same staden som smerta skaper sår, er helbred, kraft og urealiserte moglegheiter for nytt liv gøymt.
På baksida av programmet er dørene ved alteret i Ulstein kyrkje. Dei symboliserer den kristne transformasjonen. Midt i krossen er det ein blome som blomar.
Når vi erfarer traume kan det kjennes som våre liv er øydelagde for alltid. Men gjennom relasjonar, fellesskap som viser omsorg, i den heilage Ande, er vi gitt pust, nærvær og mot til å helast, til å forandrast, til å blomstre og bære frukt.
Der er eit elskande og omsorgsfullt vitne til våre liv som stille og kraftfullt følgjer oss kvar dag og natt slik at vi aldri skal kjenne oss som foreldrelause barn. (Joh 14). Den heilage Ande ber vitnemål om våre liv i verda. Ho ber oss til Guds hjarte i bøn ( Rom 8), svever over mørke vatn for å skape nytt liv. ( Genesis 1), og er vår advokat ved vår side ( Acta 2). Den heilage Ande kallar og foreinar ( Joel 3) og held Kyrkja saman sjølv når vi ikkje kan forstå kvarandre ( Acta 3) – i evig, ubetinga kjærleik som foreinar ( 1 Kor 13).