Pioneren Aasta Hansteen beskrev på 1800-tallet den lutherske protestantisme som ”rent mandlig” og kirken som en ”mands-kirke”. Det er det fortsatt spor av. Likevel opplever jeg at det i arven etter reformasjonen finnes inspirasjon til myndiggjøring og kritikk som igjen har skapt rom for nytenkning også omkring likestilling. Det handler om toregimentslærens skjelning mellom religiøs og sekulær makt og om skapelsesteologiens anerkjennelse av det skapte som uttrykk for Guds vilje og nærvær. Det gir et handlingsrom som overskrider snevre grenser, deriblant overskridelse av tradisjonelle forestillinger om kjønn, likestilling og lederskap.
Aud Valborg Tønnessen
Dekan ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Et handlingsrom som overskrider snevre grenser
For meg betyr det mye å leve i et land med en tydelig likestillingspolitikk. Har det noe med reformasjonen å gjøre?