Advent er ikke bare noe for vårt åndelige liv, men for hele skaperverket, - ikke bare for mennesker, men for hele skaperverket, - ikke bare for fremtiden, men for hele historien. Advent handler om et håp som er så stort. Det er holitisk, inkluderende og omfatter alt bortsett fra det onde.
Men hva betyr dette håpet her og nå? Det betyr veldig mye for hvordan vi oppfatter verden og hvordan vi lever, særlig i tider når andre håp ser ut til å svikte.
Dette håpet forteller oss om verdien av alt det skapte. Gud laget ikke et skaperverk vi kan kvitte oss med, en bruk-og-kast verden. Gud laget en verden som er så verdifull at han ikke lar den forgå, men vil gi den evig liv.
Adventhåpet sier noe om verdien av at vi prøver å leve for Gud og gjøre noe godt i verden. Mot slutten av Paulus sitt kapittel om oppstandelsen, i 1. Korinterbrev 15,58, kommer han med denne konklusjonen:
"Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves."
Nyskapelsen er allerede i gang, her og nå. I 2. Korinterbrev 5,17 har Paulus uttrykt denne bemerkelsesverdige setningen: ".. den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!" Det reduserer ikke vårt behov for et håp. Tvert imot gir det næring til håpet å vite at Gud allerede har begynt på det han har lovet.
Richard Bauckham, professor emeritus, St. Andrews universitetet i Skottland