Den eldste drakt som ble brukt i gudstjenesten var hvit, og det var denne fest- og gledesfargen som preget gudstjenestene fram til middelalderen.
Etter at silken fra det fjerne Østen var kommet i bruk på 1100-tallet, kom det også bestemte forskrifter om farger. Først i middelalderen møter vi gudstjenestekledninger i forskjellige farger. Disse skulle veksle med kirkeårstidene. Det er først og fremst messehagelen (som brukes under nattverdsfeiringen i gudstjenesten) og stolaen (brukes av presten ved alle gudstjenester) som har de liturgiske fargene. Fargene kan også brukes på andre tekstiler som pynter kirken, for eksempel på alteret og prekestolen.
Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Disse kalles for kirkeårsfargene:
Fiolett – symboliserer forberedelse, oppgjør og sorg. (Advent, fastetida.)
Hvit – symboliserer glede, fest og renhet. (Jul, påske.)
Rød – symboliserer Ånden (ild) og offer (blod). (Pinse og martyrdagene.)
Grønn – symboliserer vekst og liv. (Det alminnelige kirkeåret.)
Hovedperioder i kirkeåret:
Adventstiden - fiolett
Juletiden (Julaften - nyttårsdag/Jesu navnedag) - hvitt
Kristi åpenbaringsdag - hvitt
Åpenbaringstiden (– Søndag før faste/Fastelavnssøndag) - grønt
Fastetiden (Askeonsdag – Påskeaften) - fiolett
Påsketiden (Påskenatt – Søndag før pinse) - hvitt
Pinse (Pinsedag – Andre pinsedag) - rødt
Treenighetssøndag - hvitt
Treenighetstiden - grønt
Farger på spesielle dager
Hvitt:
Maria budskapsdag
Sankthans (Jonsok)
Mikkelsmess
Allehelgensdag
Andre helgendager
Rødt:
Stefanusdagen (Andre juledag)
Aposteldagen (6. søndag i treenighetstiden)
Olavsdagen (Olsok)
Andre martyrdager
Fiolett:
Bots- og bønnedag
Grønt:
Høsttakkefest
Skaperverkets dag