Siste dag på Kirkemøtet 2017 (25.-31. januar i Trondheim) ble det vedtatt endringer i dåpsliturgien fra 2011. Den nye liturgien er blitt mindre gjentagende og ordrik. Innledningsdelen er blitt lysere og understreker at barnet er dyrebart i Guds øyne. Fadderformaningen er flyttet frem foran selve dåpen. Dette gjør at fadderne ikke blir stående alene, men blir «backet opp» av menigheten når alle reiser seg og fremsier forsakelsen og troen.
Dåpsliturgien er et kirkelig ritual man møter når dåp finner sted i kirken. I Den norske kirke er dåpen en hellig handling, et sakrament. Derfor heter det i innledningsordene i det nye forslaget: «I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus». Fortellingen om Jesus og barna i Markusevangeliet kapittel 10 og Jesu befaling om dåpen fra Matteusevangeliet kapittel 28, er de viktigste bibelordene som leses.
Det var uenighet i Kirkemøtet om «den lille Bibel», Joh. 3,16, skulle være en fast eller en valgfri lesning ved dåp. Flertallet vedtok at den heretter skal være valgfri. Teksten lyder slik:
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Flere talte for at "den lille Bibel" skulle være en fast lesning fordi den har en sentral plass i trosopplæringen og gir en god oppsummering av den kristne tro. Andre hevdet at bibelverset kommuniserer dårlig som del av dåpsliturgien, da ordene «ikke gå fortapt» kan skape uro i denne sammenhengen. Etter luthersk lære er dåpen nødvendig, men kirken mener ikke at udøpte barn går fortapt.
Noen ønsket at lystenning skulle være et obligatorisk ledd, men Kirkemøtet vedtok at det fortsatt skal være valgfritt.