For tusen år siden ble det slutt på at mektige menn kunne gjøre som de ville i Norge. Kristenretten ble innført og konflikter skulle løses gjennom lov og rett, ikke hevn. Nå fikk kvinner og fattige fikk nye rettigheter, og barn kunne ikke settes ut for å dø.
Samfunnsendringene og innføringen var motivert av sentrale budskap kristen tro, som at hvert enkelt menneske er skapt av Gud. Samfunnsendringen og jubileet er derfor viktig for både kirke og samfunn.
Kort om jubileet på Moster
- Det er 1000 år siden Olav den hellige innførte kristenretten i Norge
- Kristenretten er et sett med lover basert på kristne verdier, som ble vedtatt i 1024 på Moster
- Fordi innføringen var et viktig ledd i Norges nasjonsbygging, feires nasjonalt jubileum i 2024
- Kristenretten ble også starten på kirkebygging over hele landet, og er dermed også et kirkejubileum
- De nye lovene slo fast at det finnes noe som er rett, uavhengig av maktforhold ellers i samfunnet og ga rettsvern til individet
- Hvert menneske fikk tilkjent et helt annet menneskeverd enn før, basert på det budskapet om at alle er skapt i Guds bilde
- I 2024 skjer det fortsatt krenkelser av menneskers verdi, og jubileet setter derfor søkelys både på det å feire fremskrittene, men også viktigheten av å fortsette å forme et rettferdig og godt samfunn for alle
Finn mer historisk fakta og program for jubileet på moster2024.no.
Viktig feiring for samfunnet og kirken
Innføringen av kristenretten er et viktig ledd i historien om Norges nasjonsbygging, og feires derfor med stort jubileum på Moster. Feiringen er viktig for hele det norske samfunnet, mener kirkerådsleder i Den norske kirke, Harald Hegstad.
– Med kristenretten fikk hver enkelt tilkjent et helt annet menneskeverd enn i det gamle ættesamfunnet, påpeker kirkerådsleder Hegstad.
– Budskapet om Gud skapte mennesket i sitt bilde med ukrenkelig verdi dannet grunnlaget for rettsstaten i Norge.
Kirkerådslederen skal delta på en av verdisamtalene under jubileumsuka, om hva kristenretten har gjort med landet vårt.
Felles verdier må forsvares
Overskriften for jubileet på Moster er «Feire fortid, forme fremtid». Vi utfordres dermed til å se fremover: utforske hva vi vil videreføre og hva vi som samfunn ønsker å legge fra oss.
For det tusen år gamle lovsettet har slettes ikke løst oss fra ulikhet og menneskelig lidelse.
– Fortsatt, tusen år etter, skjer det: menneskers verdi krenkes, makt trumfer rett, mennesker i nød får ikke hjelp. Både overgrep, maktmisbruk og likegyldighet overfor menneskelig lidelse hører dessverre med til dagens orden, påpeker kirkerådsleder Harald Hegstad.
– Våre felles verdier må alltid forsvares – og det må vi gjøre i fellesskap. Det vil Den norske kirke bidra til. Det gjør vi hver dag ved å forkynne den kristne grunnfortellingen, den som lå til grunn for kristenretten.
Kirkerådslederen får støtte av preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. Han understreker viktigheten av refleksjonene vi bør gjøre oss i lys av jubileet.
– Verdiene våre utfordres hele tiden, både i Norge og internasjonalt. Det utfordrer oss til å tenke over hva vi skal stå for, som kirke og som land bygget på kristne og humanistiske verdier.
Preses Olav Fykse Tveit er også til stede under feiringen på Moster, både som moderator i en samtale om kirkens verdier og som taler i markeringens jubileumsmiddag.
Et kirkejubileum
Preses Fykse Tveit omtaler også feiringen som et kirkejubileum.
– Det skulle ikke bare bygges en rettstat, men det skulle også bygges kirke og kirkegårder. Dette ser vi fortsatt spor av i dag: for med kristenretten begynte man å gravlegge alle mennesker side ved side på kirkegårdene.
– Det er viktig å feire at vi har tusen år med kristendom i Norge, og tusen år kristendommen har vist oss hvordan vi skal leve sammen som samfunn.
Jubileet minner oss om viktigheten av å feire fremskritt, mener preses Fykse Tveit.
– Det er viktig å feire endringene kristenretten førte med seg mot et mer humant samfunn, der hvert menneske egen verdi. Dette har blitt utviklet videre, ikke minst i Magnus Lagabøtes landslov som vi feirer 750-årsjubileum for. Den slo fast at ingen skal sulte og fryse – men ha rett til mat og bli tatt vare på. Fordeling av goder, særlig for de fattige, var viktige fremskritt.