På Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter var utvalget og ulike fagpersoner samlet, i tillegg til andre interesserte, for å se på teologiske og praktiske perspektiver på Den norske kirkes relasjon til jødedom og jøder i dag.
Den jødiske Jesus
Merete Thomassen, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, minner om det opplagte – Jesus var jøde, han ba som en jøde og han levde som en jøde. Konsekvensen av dette er at Jesu’ ord og bønner i bibelen, også er jødiske.
Thomassen har sammenliknet kirkens liturgier og bønner til ulike tider, noe av dette har vært rystende lesning.
– Det er antijødisk og vondt å lese denne bønnen, som kan ha blitt bedt fram til 1977. Der står det «Retfærdige og barmhjertige Gud! Du som har latt dine strenge domme komme over Israel og har adspredt dit utvalgte folk allevegne på jorden for dets vantros skyld, vi beder dig, ta dækket bort fra dit folks øine, saa de med tro maa se op til ham som de har gjennenstunget». I gudstjenesten ble det altså sagt at Israel er vantro, deres øyne er tildekket og de er spredt over jorda som straff fra Gud, forteller Thomassen
I dag har kirkens bønner fortsatt mange referanser til Israel og jøder, men de framstår som mindre antijødiske enn de i 1889-liturgien.
Jødedom i trosopplæringen
I trosopplæringen er fremstillingen av Jesus og hans samtidige interessant. Førsteamanuensis Ingunn Aadland ved MF vitenskapelig høgskole har sett på hvordan Jesus fremstilles i Barnas, Søndagsskolens blad til utdeling for barn på søndagsskole.
Jesus og menneskene rundt han blir illustrert på ulike måter, men det er gjerne noen felles kjennetegn. Der Jesus nesten aldri hodeplagg, har ofte de tydelige jødiske representanter dette.
– Skriftlærde og fariseere representerer gjerne Jesus motstandere, og dette gjenspeiles naturlig nok også i illustrasjoner. Faren er at de samtidig, som jødiske representanter, framstilles som litt «dumme», eller sinte. Heldigvis er ikke konfliktmotivet så fremtredende i det nyeste materialet. Vi ser også en illustratører som tegner kippa på både David og Peter. Slikt kan bidra til positive koblinger til jødiske tradisjoner, forteller Aadland.
Aadland har også sett på fremstillingen av Jesus og det jødiske i barnebibler, og konstaterer en problematisk framstilling.
– Det faktum at den historiske Jesus er jødisk, er jo selvsagt, men det har nok kommet mer tydelig fram i bevisstheten vår. Samtidig formidles det gjerne at Jesus kom med kjærlighet. Ofte fremføres dette siste nettopp i kontrast til Jesu jødiske samtid. Det er i dette kontrastmotivet, at antijødiske holdninger får spillerom, avslutter førsteamanuensis Aadland.
Andre tema som ble berørt på konsultasjonen var prekentekster, salmetekster og kirkens engasjement og uttalelser om Israel/Palestina.
Veien videre
Anne Hege Grung, professor ved Det teologiske fakultet og nestleder i utvalget, avrundet dagens konsultasjon slik: Vi må ikke lære om, men lære av og sammen med mennesker fra en annen kulturell og/eller religiøs bakgrunn. I dette ligger det håp. Her går det an å bygge.
Utvalget legger fram sin rapport med anbefalinger til Bispemøtet og Mellomkirkelig råd i løpet av neste høst.
Les mer om utvalget i lenke under.