- Jeg føler at dette er "min kirke":
‐ den kirken jeg har hatt et nært forhold til i hele mitt liv
‐ den kirken har jeg søkt til for å grunne over livets mysterier.
Hit har jeg kommet i både glede og sorg. Og noe av det første jeg gjorde etter jeg ble utnevnt til kulturminister, var å oppsøke roen og nærværet i Nidarosdomen. Den er som "min Fars hus"; stor og romslig. Samtidig gir små kapeller og bueganger plass for stillhet og intimitet, sa hun.
Ministeren gratulerte kirkemøtemedlemmene med kirkevalget i fjor.
- Dere skal lede og styre Den norske kirke i det tiåret som historiebøkene kommer til å omtale som en viktig milepæl i Den norske kirkes rettshistorie. På linje med kristningen på 1000‐tallet, reformasjonen på 1500‐tallet og grunnlovens kirkebestemmelser fra 1814, sa Linda Hofstad Helleland.
Hun pekte på at de endringene i stat-kirke-relasjonen som nå iverksettes, et er et arbeid gjennom over 100 år med kirkelige reformer.
- Det går en linje fra kirkekommisjonene på slutten av 1800‐tallet og begynnelsen av 1900‐tallet fram til det lovforslaget som nå ligger i Stortinget, sa hun.
I 2013 ba Kirkemøtet om at det ble etablert et nasjonalt rettssubjekt for Den norske kirke. Arbeidsgiveransvaret for de kirkelige tilsatte som har staten som arbeidsgiver, kan da overføres til en selvstendig kirke. Regjeringens svar på denne anmodningen ligger nå til behandling i Stortinget. Forslag om hvordan dette skal følges opp internt i kirken, ligger på Kirkemøtets bord.
Linda Hofstad Helleland sa at regjeringens lovforslag på nesten alle punkter er i samsvar med Kirkemøtets uttalelse fra 2015.
- Jeg er glad for at vi har kunnet legge fram et lovforslag med bred kirkelig oppslutning. Jeg håper, og ønsker å bidra til, at lovforslaget vil samle bred politisk tilslutning i Stortinget.
Det nye konstitusjonelle grunnlaget for folkekirken i Norge ble lagt i 2012. Nå bekreftes Den norske kirke som en fri, selvstendig og ansvarlig kirkeorganisasjon.
- De budsjettmessige konsekvensene av dette vil vi som kjent komme tilbake til i statsbudsjettet for 2017. I dette arbeidet legger vi til grunn det nivået statens bevilgninger til kirken har nå. Jeg har registrert at Kirkerådet mener det er behov for en betydelig styrking av kirkeøkonomien, og forslagene tar jeg med meg i budsjettarbeidet. Men jeg vil minne om at vi befinner oss i en økonomisk situasjon som tilsier strammere offentlige budsjetter.
"Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat", heter det i regjeringens Sundvolden‐erklæring.
- Det er kirke og stat som skilles, ikke kirken og samfunnet. Tvert imot er formålet med reformen nettopp å bevare de nære båndene mellom Den norske kirke og det norske samfunnet. Målet er å forandre for å bevare. Vi ønsker å bevare grunnleggende trekk, verdier og tradisjoner som gjennom århundrene har formet våre fellesskap, sa kulturministeren.
De kirkelige reformene skjer mens vi står midt i etterkrigstidens største migrasjonsbølge. Vi veves stadig tettere sammen med resten av verden. Norge beveger seg mot et større mangfold både kulturelt og verdimessig. Det er mye positivt i den nye flerstemtheten. Samtidig setter det oss på prøve. Som samfunn kan vi velge hvordan vi møter mennesker som kommer hit. Et større mangfold stiller oss overfor spørsmål om hvordan vi forvalter den kulturelle og religiøse arven vår. Når vi er trygge på vårt eget ståsted, kan vi ta frem det beste i oss og åpne våre fellesskap uten at frykten for det ukjente tar overhånd.
Hun mente at Den norske kirke – som det klart største tros‐ og livssynssamfunnet i Norge – har et særlig ansvar for dialog og samhandling mellom de ulike tros- og livssynsretningene i Norge.
- Vi trenger kirkens bidrag i arbeidet med å integrere og inkludere. Jeg har en positiv forventning til kirkens bidrag for å skape nye og utvidede fellesskap.
Kirkerådsleder Svein Arne Lindø: - Å tolerere uenighet er et luthersk varemerke
Avtroppende leder i Kirkerådet, Svein Arne Lindø trakk fram evnen til å tolerere uenighet i sin siste tale til Kirkemøtet.
- I denne kirkemøte-perioden skal det fattes mange viktige beslutninger. På samme måte som i politikken er det viktig å søke bred støtte. Noen ganger innebærer det at en må bruke ekstra tid, sa kirkerådslederen.
- For meg var det en ny erfaring å komme inn i Kirkemøtet og Kirkerådet og konstatere at det i mange saker var stor uenighet. Det brøt på dypt vann. Jeg lærte at det å tolerere uenighet var et luthersk varemerke i positiv forstand. Etter hvert som tiden har gått har jeg innsett at det er mye positivt i det å leve med uenighet. Det kan komme noe godt ut av det.
Men Lindø mener at polarisering for å skape såkalte «klare valgalternativer» er ikke veien å gå for kirken.
- Vi skal lete etter løsninger som vi kan stå sammen om. Dette vil styrke fellesskapet, dette vil styrke samholdet, og det vil gi styrke til kirken. Å framelske denne egenskap krever vilje og mot, diplomatiske evner, og evne til å lytte og lære av hverandre. Det er mitt håp at disse egenskapene blir framtredende i de forhandlinger som Kirkemøtet skal gjennomføre i de kommende 4 årene.
- Jeg forsøkt å stå i ledelsen av kirken på en slik måte at det blir enda flere god møter med mennesker. Slik at kirken med dens budskap om Jesus Kristus blir gjort tilgjengelig og kjent, sa Lindø.
Årets kirkemøte er hans 10. kirkemøte, og det 6. som kirkerådsleder.
Svein Arne Lindø fremhevet gudstjenesten som et sted der livsviktige møter finner sted.
- Jeg tror at vårt fellesskaps slitestyrke avhenger av at vi møtes i Guds hus, til syndsbekjennelse, til syndsforlatelse, til mottagelse av Ordet, til bordets fellesskap, til lovsang og også klage, og felles utsendelse med velsignelse for dagene som kommer. Vi trenger en satsing på gudstjenesten, sa Lindø.
Som kommentar til at Kirkemøtet i år skal fatte vedtak i saken om kirkelige vigsel for likekjønnede par, sa Lindø blant annet:
- Igjen vil vi måtte oppleve at følelser settes i sving, og vi vil utfordre hverandre. Vi vil måtte tåle å være uenige også i år. Det er mitt håp at en rekke gode møter mellom enkeltpersoner og mellom grupper vil kunne finne fram til løsninger som både samler og som anerkjenner ulike ståsteder. Også her vil de gode møtene kunne bli til stor betydning, sa Svein Arne Lindø.
Han kommenterte også den aktuelle flyktningpolitikken:
- Vi synes det er skuffende at regjeringen har tatt så få av innspillene fra høringsrunden til følge. Barns beste blir ikke ivaretatt. Det bør ikke være et mål i seg selv å ha Europas strengeste flyktningpolitikk, sa Svein Arne Lindø.