I forrige uke ble det kjent av Kirkerådets direktør foreslår en nedbemanning av minst 65 årsverk i bispedømmenes administrasjoner og Kirkerådets sekretariat. Dette har nå Kirkerådet vedtatt.
– En nedbemanning skaper en usikker situasjon for mange av våre medarbeidere. Alle administrativt ansatte gjør en viktig jobb i å støtte lokalkirken og utfører viktige oppgaver regionalt og nasjonalt på vegne av menighetene og hele Den norske kirke.
Det sier leder i Kirkerådet, Harald Hegstad etter at Kirkerådet har vedtatt budsjett for 2025, som innebærer en nedbemanning i administrasjonen. Han understreker samtidig at kutt i administrasjonen vil merkes:
– Økonomien strekker ikke lenger til, og vi blir nødt til å prioritere hardere. Når om lag ett av fire administrative årsverk blir borte, vil det naturligvis påvirke hvor mange og hvor omfattende bestillinger og oppgaver sekretariatene har mulighet til å levere på.
Krevende situasjon
Direktør Ole Edvard Wold-Reitan har med Kirkerådets vedtak fått fullmakt til å gjennomføre prossen med nedbemanning av minst 65 årsverk.
– En nedbemanning av minst 65 årsverk kommer til å gjøre vondt, både sosialt og faglig for oss ansatte, men også for lokalkirken. Det er trist at vi kommer til å miste gode kollegaer, sier Wold-Reitan.
Også direktøren understreker at kirkens administrasjon må prioritere tydeligere.
– Med en slankere kirkeadministrasjon nasjonalt og regionalt vil det kreves enda tydeligere prioriteringer av hva vi skal gjøre og hvordan vi skal jobbe. Kirkerådet og de elleve bispedømmekontorene må i større grad samordne seg og dele på ressursene.
Bakgrunnen for nedbemanningen er en krevende økonomisk situasjon. Den norske kirke har gått med underskudd de siste årene, mye på grunn av høye pensjonskostnader. Derfor er det behov for tiltak som gir varig effekt i møte med de økonomiske utfordringene.
Etter planen skal prosessen med omstrukturering og nedbemanning være ferdig i løpet av februar 2025. Prosessen følger arbeidslivets regler for nedbemanning, som blant annet sikrer involvering av tillitsvalgte.
Leders tale: – Krever klokt lederskap
Før behandlingen av budsjettsaken, holdt Hegstad sin tale til Kirkerådet. Han pekte på den varierte jobben som gjøres i administrasjonen i dag, der det utføres både viktige og nødvendige oppgaver:
– Noe er økonomiske og administrative funksjoner som utføres på lokalkirkens vegne, slik at hver enkelt menighet må gjøre arbeidet selv. Noe er faglige funksjoner og ressurser som er til for å gi ressurser og støtte til lokalkirken og de som jobber i førstelinjen. Noe er funksjoner som Den norske kirke er helt avhengig av for å løse oppgaver vi har sammen som kirke, i det offentlige rom, i kontakt med nasjonale myndigheter og med andre kirker og tros- og livssynssamfunn, nasjonalt og i det globale kirkefellesskapet.
Han understreket at dette vil få konsekvenser både for lokalkirken og de folkevalgte:
– Når om lag ett av fire årsverk blir borte, vil det naturligvis påvirke hvor mange og hvor omfattende bestillinger sekretariatene har mulighet til å levere på. Det vil kreve klokt lederskap i rådene når det skal prioriteres mellom de mange gode formål og ambisjoner.
Behov for å jobbe bedre sammen
I talen påpekte Hegstad også behovet for bedre samordning av enhetene i Den norske kirke.
– Dette løser imidlertid ikke et annet forhold som er utfordrende for en effektiv ressursutnyttelse i kirken, nemlig forholdet mellom rettssubjektet Den norske kirke og fellesrådene, og fellesrådene imellom. Her gjøres det mye dobbeltarbeid som kunne vært samordnet og samorganisert bedre.