Det er ikke hverdagskost med nye kirker i Norge. Det bygges i snitt en til to kirker hvert år, flest av disse reises på Vestlandet. Men nå er det Trondheim som står for tur, der dagens Charlottenlund kirke skal legges ut for salg. Kirken er fra 70-tallet, og altså ikke veldig gammel, men den har svakheter og mangler som gjør at den ikke lenger kan brukes som menighetskirke.
En kirke som går i pluss
Bygging av kirker er prestisjeprosjekt. 177 oppdrag ble sendt inn i arkitektkonkurransen, og en enstemmig jury gikk inn for forslaget fra et lite arkitektfirma på Gotland, Atelje Ö. Vinnerutkastet heter Fiat Lux. Menigheten beskriver selv prosjektet som Den grønne katedral, og ønsker sterkt at dette skal være et bygg for framtida.
– Menigheten og Kirkelig fellesråd i Trondheim har ambisjoner om at kirkebygget i løpet av sin livstid skal produsere mer energi enn det bruker. Det legges vekt på lavest mulig klimagassutslipp og stor grad av ombruk og gjenbruk av byggematerialer, forteller Martin Reichenbach, kirkebyggrådgiver i Kirkerådet, og medlem av juryen.
Nabolagskirken
Spennende er det også at kirken blir utgangspunkt og senter for et helt nytt boligområde på Charlottenlund. Kirken er første byggetrinn og hjertet i utviklingen av nabolaget. Sånn blir kirken helt fra første byggestein en integrert del av nabolaget. Godt samarbeid mellom Trondheim kommune og kirkelig fellesråd i reguleringsprosessen har sørget for dette.
– Kirkehagen skal være et møtested i det nye nabolaget og gi uttrykk for prosjektets grønne profil. Dette vil åpne for at flere bruker kirken, og de bruker den mer enn de gjør i dag. Dette blir en arbeidskirke med høy kvalitet og mange bruksområder, fortsetter Reichenbach, som selv er arkitekt.
Flerbruk gir gevinst
Den naturlige tenkningen rundt kirker i dag, er nettopp at de skal brukes av større deler av befolkningen. Gudshus kan være gode og praktiske bygg for flere enn den aktive menigheten.
– Denne relativt nye måten å tenke om kirken i lokalmiljøet, gjør kirken mer relevant og levedyktig. Flere får et nært forhold til bygget, og kanskje også et nærmere forhold til ansatte, frivillige og kirkens mange aktiviteter. Eierskapet utvides langt utover "kjernemenigheten" som møtes til søndagens gudstjeneste, sier Reichenbach.
Arbeidskirken er ikke død
De såkalte arbeidskirkene har for mange ikke samme verdi som de klassiske kirkene fra 17- og 1800-tallet. Nye Charlottenlund kirke, og andre kirkebygg fra de siste årene, viser imidlertid at «arbeidskirke-konseptet» lever i beste velgående og svarer på behovene til et moderne menighetsliv. Kirken skal romme mange aktiviteter, og fungere i både hverdag og fest. Samtidig løftes kirkerommets arkitektur tydelig over det hverdagslige, også i kirker fra vår tid.
– Arkitektkonkurransen om Charlottenlund kirke viste at flere arkitekter igjen tar i bruk tradisjonelle arkitektoniske virkemidler for å skape et moderne sakralt rom. Arkitektene bak vinnerutkastet forteller selv at de er sterkt inspirert av middelalderkirkene i Visby der de holder til. Kirkehagen de planlegger på Charlottenlund har romlige kvaliteter man ellers finner i klosteranlegg, avslutter seniorrådgiver Martin Reichenbach.