Den nye loven vil innebære at Kirkeloven av 1996 oppheves, og reguleringer som spesielt gjelder Den norske kirke, reduseres til 9 paragrafer i en ny lov om tros- og livssynssamfunn.
- Vi er tilfreds med at grunnlovsendringene i 2012 og endringene i kirkeloven i 2016 nå følges opp med en samlet juridisk gjennomgang. Med dette forslaget ser det ut til at Den norske kirke fortsatt sikres en trygg og stabil økonomi på et nivå som tilsvarer dagens finansiering. Vi er glade for at departementet vil videreføre en offentlig finansiering av tros- og livssynsamfunn, og vil sikre en finansiering som gjør det mulig for Den norske kirke å fortsatt være en bred, landsdekkende og demokratisk folkekirke, sier lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Et utgangspunkt for lovrevisjonen er å revidere de offentlige finansieringsordningene for tros- og livssynssamfunn her i landet. I sitt høringsdokument har ikke Kulturdepartementet tatt stilling til spørsmålet om den offentlige finansieringen av Den norske kirke bør overtas av staten eller om dagens oppgavefordeling mellom staten og kommunene bør føres videre.
Departementet foreslår å gi Kirkemøtet myndighet til å fastsette kirkens struktur og organisering.
Frem mot høringsfristen 31. desember 2017 vil mange organer i Den norske kirke vurdere innholdet i lovforslaget. Kulturdepartementets høring omfatter 28 konkrete spørsmålsstillinger. De menighetsråd som vurderer å sende inn kommentarer til de konkrete lovforslagene, kan enkelt gjøre dette via regjeringens nettside. Menighetsråd og menighetsråd med fellesrådsfunksjoner registrerer seg som ulike typer høringsinstanser.
Oppfordrer alle menighetsrådene til å delta
- Kirkerådet oppfordrer menighetene til å sette seg inn i innholdet i lovforslaget og eventuelt sende inn høringssvar. Vi mener det er viktig at alle menighetsrådene vurderer spørsmålene i høringen, sier Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen.