I kirkeloven § 2 heter det:
«Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne. Soknet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.»
Kirkerådets høring våren 2015 «Veivalg for fremtidig kirkeordning» viste at 42 prosent mente at sokn burde slås sammen, slik at soknene kan bli mer robuste enheter, mens 43 prosent sa nei til sammenslåinger på det grunnlaget. Høringen ga ikke svar på hvorvidt kirkeordningen bør fastsette kriterier for en hensiktsmessig størrelse for sokn. 400 (33%) av soknene har færre enn 1000 kirkemedlemmer.
I tillegg til de 1 146 geografiske soknene har Den norske kirke 10 menigheter som ikke er knyttet til noe geografisk sokn: Syv døvemenigheter organisert under Oslo bispedømme, Bymenigheten Sandnes i Stavanger bispedømme, Sørsamisk menighet i Nidaros bispedømme og Svalbard menighet i Nord-Hålogaland bispedømme.
Soknet - kirkens grunnenhet
Soknestrukturen er grunnleggende for Den norske kirke. Ved årtusenskiftet var Den norske kirke inndelt i mer enn 1 310 sokn. Nå er antallet redusert til 1 146.