Hovedutvalget foreslår at det opprettes et organ på prostinivå, som både vil være et kirkelig organ med ansvar for det kirkelige livet i menighetene – og som vil fungere som arbeidsgiver for alle som arbeider i kirken lokalt. Utvalget peker på tre ulike modeller for arbeidsgiverorganisering, og tre alternativer for daglig ledelse.

Alternativer for arbeidsgiverorganisering:

Alternativ 1 (Medlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud): Prostifellesrådet er organ for soknet; alle er ansatt der
Alternativ 2 (Medlemmet Enstad): Prostifellesrådet er organ for soknet og rettssubjektet Den norske kirke (RDNK); alle er ansatt i RDNK
Alternativ 3 (Medlemmene Fykse Tveit, Hjorthaug, Müller-Nilssen og Skjelbred): Delegasjon av arbeidsgiverfunksjoner fra RDNK til prostifellesråd

Les mer i avsnitt 7.4 (side 87) i rapporten.

Alternativer for daglig ledelse:

Alternativ 1 (medlemmene Hjorthaug og Müller-Nilssen) åpner for lokal variasjon i om kirkevergen eller prosten samtidig fungerer som daglig leder i prostiet. Den andre vil være leder «i stab», og på et nivå over et eventuelt neste nivå av mellomledere.

I alternativ 2 (medlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud) er det en daglig leder (ikke prost). I tillegg stilles det krav i kirkeordningen om at det skal være tilsatt prost i daglig leders stab som på vegne av daglig leder ivaretar det overordnede ansvar for den kirkefaglige virksomhet, alternativt kun prestetjenesten, i prostiet.

Alternativ 3 (medlemmene Enstad, Fykse Tveit og Skjelbred) viderefører daglig ledelse etter modell fra de andre nivåene i kirken. Prosten er kirkeleder på prostinivå og geistlig representant i prostifellesrådet. Kirkevergen er administrativ leder. De to rollene møtes i prostifellesrådet, som gjennom budsjett, planverk og andre vedtak legger rammene for begge lederrollene.

Les mer i avsnitt 5.6 (side 51) i rapporten.

Det opprettes et folkevalgt råd, kalt prostifellesrådet, med medlemmer valgt indirekte fra menighetsrådene i prostiet. Utvalget foreslår også at det opprettes et årlig prostimøte, der alle menighetsrådsrepresentantene kan delta. Utvalget kommer også med alternative løsninger for ny sammensetning av bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Soknet og menigheten er grunnenheten i Den norske kirke. Det er her kirken deler evangeliet og får nære møter med medlemmer, frivillige og de som søker kirkens tjenester. Lokalkirken vil styrkes i forslaget til ny organisering. Blant annet ved at menighetsrådet kan få større del i ansvaret for menighetsprestetjenesten, får en større rolle ved tilsettinger og i å holde en god relasjon til kommunene.

Prosjektet har ikke fått i oppgave å se på grensene for prosti eller sokn, men må likevel ta høyde for geografi når en ny organisering utredes.  

Når det gjelder størrelsen på selve organet sier utvalget at det er sannsynlig at mange prostifellesråd vil bli for store til å være effektive styringsorgan. Det
er derfor nødvendig å beskrive hvordan et utøvende organ vil kunne se ut der styringsorganene blir for store. En kan tenke seg to ulike alternativer for hvordan et slikt utøvende organ kan se ut. Det kan enten være et arbeidsutvalg som henter sin myndighet fra prostifellesrådet og opptrer på vegne av det, eller et styre som er et uavhengig organ fra prostifellesrådet.

Hovedutvalget mener det er mest hensiktsmessig å beskrive modell med arbeidsutvalg når prostifellesrådet blir for stort. 

Les mer i avsnitt 5.3 (side 40) i rapporten.

Når det gjelder den geografiske størrelsen på prostiet, gir utvalget noen tanker om hvilke hensyn som bør vektlegges i arbeidet med å forme en ny prostistruktur, uten å komme med videre føringer:

- Medlemsstørrelse
- Geografisk størrelse
- Identitet/naturlig område
- Antall sokn
- Antall prostier i bispedømmet
- Antall kommuner
- Kjente strukturer i kirken og samfunnet
- Andre særlige hensyn

Les mer i avsnitt 12.2 (side 124) i rapporten. 

Ja, prosjektets mandat sier at en ny organisering skal være fleksibel, og kunne tilpasses ulike behov.

Konsulentselskapet PwC har utarbeidet en rapport om økonomiske og administrative konsekvenser. Denne er et vedlegg til utvalgets rapport, og gir et anslag på hvordan de ulike modellene for arbeidsgiverorganisering vil slå ut økonomisk.

Utvalget kommer ikke med konkrete forslag på dette temaet, men hensikten med en ny organisering på prostinivå er å frigjøre ressurser til menneskemøter helt lokalt. Samtidig kan ønske om større fagmiljøer og faglig fellesskap noen steder tilsi at en samlokalisering kan være ønskelig. For eksempel vil to kirkekontor som ligger geografisk nært hverandre, kunne ønske å slå seg sammen blant annet for å få større arbeidsfellesskap. Det vil også kunne være noen oppgaver som det kan være hensiktsmessig å samle i større enheter se bl.a. avsnitt 5.9 i rapporten. Dette vil uansett måtte utredes nærmere, og lokal samlokalisering mv bør bli vurdert lokalt.

Menighetsrådet er en grunnleggende del av Den norske kirke, som organ for soknet. Hovedutvalget mener at menighetsrådets sammensetning bør videreføres, og at medlemmene velges gjennom direkte valg. Utvalget foreslår at menighetsrådet har ganske likt ansvar som i dagens organisering, men peker også på områder der rådet kan få et større ansvar.

Les mer i avsnitt 5.4 (side 46).

Det er foreslått et nytt organ på prostinivå, og dette organet vil overta oppgavene som i dag ligger til det kirkelige fellesrådet: arbeidsgiveransvar, økonomi, administrasjon, gravplassforvaltning og ansvaret for kirkebygg. Prostifellesrådet vil erstatte det kirkelige fellesrådet på kommunenivå.

Prosjektet har fått et mandat som sier at bispedømmerådet skal bestå, og dette blir derfor ikke vurdert av utvalget. Samtidig vil en ny organisering påvirke bispedømmerådet, og det er derfor naturlig å se på hvilke oppgaver og ansvar et bispedømmeråd skal ha. Utvalget foreslår å videreføre bispedømmerådets ansvar for å vekke og nære det kirkelige liv, som på bispedømmenivå særlig vil omfatte strategier, samhandling i bispedømmet, fordeling av midler som kommer fra staten til stillinger og andre ressurser, og kompetanseutvikling. Bispedømmerådets øvrige roller som godkjenningsinstans, valgmyndighet mv videreføres også. I alle løsninger for arbeidsgiverorganisering forutsettes det at prostifellesrådet vil få ansvar for de sentrale arbeidsgiverfunksjonene. Det betyr at bispedømmerådene vil miste en del av sine oppgaver.

Relasjonen til det nye fellesorganet berøres også av forslag til sammensetning av bispedømmeråd. Utvalget legger fram 3 alternative forslag til sammensetning: 1. Bispedømmerådet består av direktevalgte medlemmer i bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2. Bispedømmerådet består av et prostifellesrådsmedlem fra hvert prostifellesråd i tillegg til biskopen (samt samisk representant i de tre nordligste bispedømmene og døvemenighetenes representant i Oslo bispedømme). 3. Bispedømmerådet består av et prostifellesrådsmedlem fra hvert prostifellesråd og direktevalgte medlemmer i bispedømmeråd/Kirkemøtet (inkl. samisk representant, døvemenighetenes representant). Utvalget anbefaler sammensetning 3.

Les mer i avsnitt 5.8.4 (side 65) og 5.8.5 (side 67) i rapporten.

I rapporten drøftes både argumenter for og imot at kommunene skal kunne oppnevne en representant. Med ny trossamfunnslov kan ikke kommunene pålegges dette, men de kan inviteres til å oppnevne representanter. I hovedutvalget er det ulike syn på om det skal være kommunal representasjon i det folkevalgte rådet, og om denne eventuelt skal ha stemmerett.

• Ja til representasjon med full stemmerett: Utvalgsmedlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud.
• Ja til representasjon med en form for begrensing av stemmeretten: Medlemmene Fykse Tveit, Hjorthaug, Müller-Nilssen og Skjelbred.
• Nei til representasjon: Medlemmet Enstad

Les mer i avsnitt 5.3.4 i rapporten (side 42).  

Utvalget har i avsnitt 12.2.1 pekt på sentrale hensyn som bør vektlegges ved fastsetting av en eventuell ny prostistruktur. Her pekes det på flere sentrale hensyn hvor geografisk størrelse og medlemsstørrelse er to av disse. Antall sokn, antall kommuner og identitet/naturlige områder, antall prostier i bispedømmet og også nevnt blant sentrale hensyn. Det er ikke gitt noe forslag til maksimal størrelse på et prosti (og derved prostifellesråd). Utvalget peker på at det er viktig å gjennomføre gode lokale prosesser og peker på et videre utredningsbehov, se også kapittel 13.

Det er riktig forstått at utvalget anbefaler en modell med en representant fra hvert sokn se avsnitt 5.3 i rapporten. Utvalget foreslår ikke soknesammenslåing, men påpeker at soknenes størrelse kan ha en betydning for hvordan en ny prostistruktur vil virke.

Antall sokn i prostiet er derfor et element som må vurderes i uttegning av ny prostistruktur. Utvalget mener at eventuelle endringer i sokneinndelingen kan gjøres uavhengig av implementering av eventuell ny organisering, se kapittel 13 og avsnitt 12.2 i rapporten.

Hovudutvalet har nytta prostifellesråd som ein arbeidstittel på det nye folkevalde organet. Ordet «felles» viser, som spørsmålet nemner, til at det er eit felles organ for sokna. Dette er på same måte som kyrkjeleg fellesråd i dag er eit fellesorgan for sokna.

Kva namn Kyrkjemøtet vil vedta for det nye organet er for tidleg å seie noko om.

Etablering av prostifellesråd vil ikke innebære et nytt "nivå" i kirken fordi prostifellesrådene vil erstatte dagens kirkelige fellesråd.  I mandatet til Müller-Nilsen utvalget framgår det at bispedømmerådet skal bestå. Dette er lagt til grunn i rapporten som nå er sendt på høring. Bispedømmeråd og biskop vil med deres felles administrasjon vil derfor fortsatt utgjøre bispedømmenivå i kirken.

Müller Nilsen-utvalget legger til grunn at de kirkelige råd også i framtiden må forholde seg til hver enkelt kommune med budsjettinnspill osv.  Det betyr at hvert prostifellesråd bør ha faste kontaktpersoner for hver enkelt kommune. I og med at etablering av et prostifellesråd innebærer at kirkelige fellesråd på kommunenivå skal utgå, har ikke utvalget vurdert en løsning der kommunene bevilger til et slikt nivå.

Müller-Nilssen-utvalgets mandat dreide seg om å utrede et felles kirkelig organ på prostinivå. Når rapporten sendes på høring har likevel Kirkerådet valgt å be om innspill til om det er andre modeller som vil være bedre. Se bl.a. spørsmål 7,10 og 48 i høringsnotatet.

Daglig leder i det nye prostifellesrådet er en bred kirkelig stilling i et stort og viktig organ, og vedkommende skal lede mange ansatte med ulike ansvarsfelt.

Rapporten skisserer tre mulige alternativer for daglig ledelse i prostiet.

Alternativ 1 (medlemmene Hjorthaug og Müller-Nilssen) åpner for lokal variasjon i om kirkevergen eller prosten samtidig fungerer som daglig leder i prostiet. Den andre vil være leder «i stab», og på et nivå over et eventuelt neste nivå av mellomledere.

I alternativ 2 (medlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud) er det en daglig leder (ikke prost). I tillegg stilles det krav i kirkeordningen om at det skal være tilsatt prost i daglig leders stab som på vegne av daglig leder ivaretar det overordnede ansvar for den kirkefaglige virksomhet, alternativt kun prestetjenesten, i prostiet.

Alternativ 3 (medlemmene Enstad, Fykse Tveit og Skjelbred) viderefører daglig ledelse etter modell fra de andre nivåene i kirken. Prosten er kirkeleder på prostinivå og geistlig representant i prostifellesrådet. Kirkevergen er administrativ leder. De to rollene møtes i prostifellesrådet, som gjennom budsjett, planverk og andre vedtak legger rammene for begge lederrollene.

Les mer i rapportens avsnitt 5.6 (side 51)

Nei, formålet med en ny organisering er å forenkle: Ved å gå fra to «arbeidsgiverlinjer» vil det bli mindre byråkrati og dobbeltarbeid, og mindre arbeidstid til koordinerende møter. Noen administrative funksjoner kan løses uavhengig av sted, og kan gjøre administrasjonen mer effektiv.

Utvalget har drøftet hvilken rolle biskopen skal ha i ny organisering. I dag er biskopen både tilsynsperson med menighetene og ansatte, kirkeleder i hele bispedømmet og arbeidsgiver for menighetsprestene. Utvalget anbefaler at biskopens tilsyn og ledelse bør tydeliggjøres, men utvalgsmedlemmene har ulikt syn på hvordan dette bør gjøres – og hvilke virkemidler som bør benyttes.

Les mer i rapportens avsnitt 5.8.2 (side 62).

De ansatte i lokalkirken vil få en ny arbeidsgiver juridisk, men det er et mål om at denne overgangen ikke skal merkes i stor grad. Noen ansatte vil få ny overordnet leder, og det kan også bli mer samarbeid med kollegaer på tvers av sokn- og kommunegrenser. Dette vil gi mange ansatte større muligheter for faglig utvikling.

Den reviderte gravplassloven slår fast at hovedregelen fortsatt skal være at kirken skal forvalte gravplassene. Kommunene kan imidlertid søke fylkesmannen om å overta ansvaret.

Organiseringsprosjektet må forholde seg til disse rammebetingelsene, og vil tilstrebe å ivareta kirkens ønske om å beholde gravplassforvaltningen i en ny kirkelig organisering.

Utvalget foreslår tre alternative løsninger for daglig ledelse i prostifellesrådet som alle innebærer at dagens kirkeverge- og prosteroller vil bli endret. Prostifellesrådet vil fortsatt ha behov for den kompetansen som både kirkeverger og proster har i dag. Du kan lese mer om dette under avsnitt 5.6 i rapporten.

Hovedutvalget anerkjenner at dette er et viktig tema, men har av tidsmessige årsaker ikke hatt anledning til å utrede forslag på dette punktet.

Fordi praksis i dag er svært ulik, både når det gjelder ledelsen og andre sider av organiseringen, anbefaler utvalget at det gjøres en kartlegging av dagens praksis og erfaring. Dette bør gjøres før det tas stilling til hva som er god organisering og ledelse lokalt i ny kirkelig organisering. Se kapittel 13 for noe mer detaljer.

I kapittel 13 som handler om temaer for videre utredning, skriver hovedutvalget at tjenesteordningene bør gjennomgås for ny organisering, og at tjenesteordningen for prost bør gjennomgås særskilt. Les mer i kapittel 13.

Spørsmålene som du tar opp er et stykke på vei behandlet i punkt 5.4.1 i rapporten fra Müller-Nilsen-utvalget

I dag har menighetsrådet et ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet (kirkeordningen § 12). Dette kan forstås som et ansvar for "innholdet" i arbeidet i menigheten. Det finnes i dag ikke en tilsvarende bestemmelse som gjelder menighetsprestetjenesten, siden ansvaret for denne tjenesten ligger i en annen arbeidsgiverlinje. 

Utvalget peker på at det vil være nødvendig med en presis avklaring av ansvarsfordelingen mellom menighetsråd og prostifellesråd dersom prostifellesrådene også skal være arbeidsgiver for menighetsprestene.  Kirkerådet besluttet på sitt juni-møte at det skal igangsettes en egen utredning av temaet og denne utredningen er i gang. Det er Trond Bakkevig og Frank Grimstad som er ansvarlige utredere og Elbjørg Leinebø Ekre er sekretær. I tillegg er det etablert en bredt sammensatt referansegruppe for arbeidet. Informasjon om arbeidet vil om kort tid legges ut på kirken.no/kirkeligorganisering.

Som det framgår av rapportens avsnitt 5.6 vil det samlede kompetansebehovet i den daglige ledelsen være noenlunde likt i alle de tre ledermodellene, og vil være avledet av prostifellesrådets samlede ansvar for virksomheten. Behovet for kompetanse i den daglige ledelsen er ikke tegnet ut i detalj, men vil bli annerledes enn både i dagens fellesråd og i dagens prostier.  Som det framgår av avsnitt 11.2 vil arbeidsgiver (nytt prostifellesråd) kunne ha en plikt til å tilby dagens kirkeverger og proster stillingen som daglig leder i prostifellesrådet før det tilsettes en ekstern. Utvalget har ikke tatt eksplisitt stilling til behovet for å lage et etterutdanningstilbud for dagens ledere, men det kan ikke utelukkes at det vil bli et slikt behov. Dette er noe som må utredes i det følgende.

Det er som du sier ikke forskjell i reglene for ferieavvikling – de følger ferieloven. Formuleringen i filmen sikter til at ulike arbeidsgivere kan ha ulik praksis mtp innmelding og avvikling av ferie. 

Vi ser at dette kan misforstås, men håper likevel at filmen under ett gir et godt bildet av rapporten og bakgrunnen for denne.

I Müller-Nilsen utvalgets rapport avsnitt 11.2 beskrives arbeidsrettslige konsekvenser ved virksomhetsoverdragelse, herunder en vurdering av de ulike modellene for arbeidsgiverorganisering. Reglene om virksomhetsoverdragelse finnes i arbeidsmiljøloven § 16. Rapporten sier ikke noe eksplisitt om en situasjon der de ansatte ikke ønsker å være med over til ny arbeidsgiver. I medhold av arbeidsmiljøloven § 16-3 første ledd kan en arbeidstaker «motsette seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver» i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse. I praksis innebærer dette at arbeidsforholdet opphører uten oppsigelse på overdragelsestidspunktet. Arbeidstakere som velger å ikke bli med til ny arbeidsgiver i medhold av arbeidsmiljøloven § 16-3 første ledd, blir dermed normalt stående uten arbeid.
 
Det påpekes imidlertid at arbeidsgiver har en omfattende informasjonsplikt overfor de ansatte og en drøftelsesplikt med de tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven §§ 16-5 og 16-6. Etter § 16-5 skal arbeidsgiver «så tidlig som mulig» informere og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal da gis særskilt informasjon om: a) grunnen til overdragelsen, b) fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, c) de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne, d) endringer i tariffavtaleforhold, e) planlagte tiltak overfor arbeidstakerne, og f) reservasjons- og fortrinnsrett, samt fristen for å utøve slike rettigheter. Med «så tidlig som mulig» menes at informasjonen og drøftelsen skal skje på et slikt stadium av prosessen at de tillitsvalgtes synspunkter kan inngå i virksomhetens beslutningsgrunnlag. Det er imidlertid opp til Kirkemøtet å fatte den endelige beslutningen om en ny kirkelig organisering. Tilsvarende informasjon skal også så tidlig som mulig gis til alle ansatte etter § 16-6. Dette kan typisk gjøres i et allmøte, eller, der dette ikke er praktisk mulig, gjennom skriftlig informasjon.

Spørsmål:

• Vil arbeidsoppgåvene mine bli som før?
• Vil arbeidsplassen, fysisk, vere den same? Dersom eg får ein annan arbeidsplass, vil oppmøtestaden vere den gamle, og eg få køyring godtgjort og evt innbakt i arbeidstida? Her eg bur er det ganske lange og nokon kostbare (bom) reisevegar så dette vil ha stor innverknad på økonomien dersom eg må betale sjølv for køyring osb.
• Vil den enkelte tilsette ha noko å seie for og om si eiga stilling? Får me eit ord med i laget, eller blir evt nye oppgåver tredd nedover hovudet på oss?
• Kvifor er me tilsette så lite informert? Det er svært vanskeleg å finne informasjon som er lett å forstå og som seier noko om det me eigentleg lurer på!
• Eg er fagorganisert. Eg forbunda informert tilstrekkeleg til å kunne hjelpe oss i dette som for meg ser ut til å ha potensiale til å bli ein vanskeleg situasjon for mange? Det ligg vel i korta at det skal sparast pengar på dette, og då må vel stillingar forsvinne på sikt?
• Eg har 20% stilling i eit fellesråd og 30% i eit anna.  Eg føler meg derfor svært utsatt for nedskjæringar i denne nye organiseringa de legg opp til. Kven taler mi sak?

Svar: 

Dei tilsette sine organisasjonar har vore med i prosessen med å utarbeidet Müller-Nilssen-utvalet sin rapport, både ved at to av utvalsmedlemene er leiar/nestleiar i fagforeiningar – og i tillegg har ei brei gruppe av fagforeiningar vore referansegruppe som har gjeve innspel undervegs. Forbunda vil også vere involvert når vedtak frå Kyrkjemøtet skal følgast opp. Forbunda er dessutan høyringsinstansar i den prosessen som no går. Nett no er det handsaming av Müller-Nilssen-utvalet sin rapport på politisk nivå som er undervegs, og det er difor dei ulike folkevalde organa i Kyrkja som skal uttale seg. Dei tilsette skal via si leiing, anten på bispedøme- eller fellesrådsnivå, ha fått tilgang på god informasjon om denne prosessen. I tillegg er det mykje informasjon ope og tilgjengeleg på nettsidene.

Når det gjeld arbeidsoppgåver og arbeidsstad for den enkelte tilsette er det ikkje mogeleg så tidleg i prosessen å seie noko om korleis dette vil kunne bli, fordi det framleis er langt fram til eit endeleg vedtak og organisering etter det. Det som kan seiast generelt er at dersom ein organiserer arbeidet gjennom prostifellesråd vil dei aller fleste som har arbeidsoppgåver lokalt i kyrkja vil halde fram på same måte som no, men leiing med stab, som i dag er organisert i kyrkjelege fellesråd, vil truleg få heilt eller delvis samlokalisert arbeidsplass ein stad i prostiet.

Kyrkja følger normale arbeidsrettslege prinsipp og tilsette har rettar nedfelt i arbeidsmiljølova når det gjeld medverking, til dømes dersom det vert endring av innhald i stillingar.

Prosessen med å finne en annen framtidig struktur for Den norske kirke har tatt lang tid. Hovedgrunnen til det er at man ikke har visst sikkert hvordan rammevilkårene ville bli etter den nye Trossamfunnsloven før denne ble endelig vedtatt i mars 2020. 

I 2019 bestemte Kirkemøtet at Kirkerådet skulle jobbe videre med, og fremme forslag til ny organisering av Den norske kirke. I september 2019 ble Prosjekt kirkelig organisering besluttet nedsatt av Kirkerådet, og at et bredt sammensatt hovedutvalg skulle utrede forslag til hvordan arbeidsgiveransvaret kan utøves på prostinivå. Utvalgets arbeid startet i november 2019 og leverte sin rapport med sine anbefalinger 31. mars 2021.

Nå skal Kirkerådet behandle rapporten, og etter planen skal saken sendes på bred høring i kirken i 2021. Målet er at Kirkemøtet i 2022 kan gjøre et prinsippvedtak for ny organisering.

Det vil være en rekke møter med folkevalgte og ansatte fremover. Saken skal behandles i kirkerådsmøte i slutten av mai, før den etter planen skal ut på høring. Kirkemøtet i november skal orienteres om fremdriften i prosessen og resultatet av høringen.

Målet er at Kirkemøtet 2022 skal kunne fatte et prinsippvedtak om fremtidig kirkelig organisering, før et endelig detaljvedtak fattes på Kirkemøtet i 2023.

Det vil være en rekke møter med folkevalgte og ansatte fremover. Saken skal behandles i kirkerådsmøte i slutten av mai, før den skal ut på høring. Kirkemøtet i november skal orienteres om fremdriften i prosessen. Målet er at Kirkemøtet 2022 skal kunne fatte et prinsippvedtak om fremtidig kirkelig organisering, før et endelig detaljvedtak fattes på Kirkemøtet i 2023.

Dette er en åpen prosess, og en høring vil bli sendt bredt ut både til kirkens organer, tillitsvalgte og kirkens samarbeidspartnere som bl.a. kommuner og departement. Folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte vil bli involvert gjennom hele prosessen ut fra sine roller.

Kirkemøtet 2022 vil etter planen behandle en sak om overordnede veivalg og prinsippvedtak for kirkelig organisering, basert på hovedutvalgets forslag og den etterfølgende høringen. Kirkerådet vil deretter følge opp vedtaket og forberede konkrete regelendringer i kirkeordningen mv. til Kirkemøtet 2023, som også vil bli sendt på høring.

Hovedutvalget anbefaler at etableringen av nye prostifellesråd iverksettes så fort det vil være forsvarlig, det vil si at det er nødvendig å foreta en avveining mellom fremdrift og lokal forankring. Det er avgjørende å sikre lokal forankring og involvering, både før vedtak om endring av prostistrukturen og i etterkant av vedtaket, før prostifellesrådet formelt etableres.

Hovedutvalget anbefaler at det etableres en prostifellesnemnd for hvert nye prosti med representanter fra de berørte menighetsrådene/fellesrådene og eventuelt andre organer, med oppdrag å forberede etableringen av prostifellesrådet. Bispedømmerådet vil enten kunne endre sammensetning midt i valgperioden, eller i etterkant av kirkevalget 2027, avhengig av rådets sammensetning. Kirkemøtets sammensetning vil først kunne endres fra etter kirkevalget 2027, mens Kirkerådets sammensetning vil kunne endres fra valget av nytt Kirkeråd i 2024.

Les mer i kapittel 12 (side 122) i rapporten.

Dette er tema hovedutvalget mener er viktige å utrede nærmere. Prosess og eventuell tidsramme for dette blir det opp til Kirkerådet å vurdere.

Prosjekt Kirkelig organisering besto av et hovedutvalg og fire arbeidsgrupper (som arbeidet fram til 1.10). Hovedutvalget var bredt sammensatt, med medlemmer fra det offentlige og kommunale arbeidslivet, representanter for kirkelige arbeidsgivere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og preses i Bispemøtet.

De fire arbeidsgruppene hadde medlemmer fra hele landet, der både ansatte, frivillige og rådsmedlemmer var representert. Arbeidsgruppene fordypet seg i ulike temaer, og medlemmene hadde derfor ulik bakgrunn og kompetanse. Både jurister, organisasjonpsykologer, teologer, statsvitere, kirkeverger, biskoper og fellesrådsledere.

Nei, det er ikke planlagt å trykke opp rapporten i hefteform. Den er skrevet for lesing digitalt, med lenker undervegs i dokumentet. Rapporten med alle vedlegg finnes her: Rapport om ny kirkelig organisering er klar - Den norske kirke (kirken.no)

Utvalget har sett at det kan bli behov for endringer i prostistrukturen. Blant annet for å passe med eksisterende interkommunale samarbeid og bo- og arbeidshverdagregioner.

Utvalget understreker at det er viktig gode prosesser og lokal forankring for dette, som i størst grad bør bygge på frivillighet. Det er bispedømmerådet som vedtar endringer i prostistrukturen.

Den nye språklova er vedteken i Stortinget, men er ikkje gjeldande enno. Inntil den trer i kraft vil Kyrkjerådet følgje mållova etter beste evne.

Kva konsekvensar ny språklov får for forskrifter og reglar i Den norske kyrkja er ikkje fastsett, men Kyrkjerådet vil gjere det som er hensiktsmessig og gagnar saka.

Det er Kirkerådet som har besluttet høringsfristen. Sekretariatet har ikke myndighet til å fravike de frister som er satt i rådets vedtak, men vil så langt som mulig forsøke å ivareta høringsinnspill som kommer inn etter fristen. Jo lengre tid som går etter høringsfristens utløp, jo vanskeligere blir dette. Vi tilrår derfor at dere sender deres innspill så raskt som mulig.