Religionsfrihet – en grunnleggende, men ofte truet rettighet
Religionsfrihet omfatter frihet til å ha, ikke ha eller skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. FNs menneskerettighetskomité har slått fast at tros- og livssynsfriheten er en sterk og vidtrekkende rettighet.
Religionsfriheten skal framfor alt sikre minoriteters rettigheter. Retten til fri religionsutøvelse må forsvares også om man er sterkt uenig i læren i en religion, eller mener at religionen står for verdier man ikke selv deler.
Kirkemøtet behandlet i 2014 en sak om Den norske kirkes forhold til menneskerettighetene hvor kirkens ansvar for å arbeide for tros- og livssynsfrihet understrekes. Ungdommens kirkemøte i Den norske kirke drøftet i 2012 saken Trosfrihet og religiøse minoriteter og viser til at tros- og livssynsfriheten er en svært begrenset menneskerettighet i dagens verden. Opptil 75% av verdens befolkning lever i land der myndigheter, sosiale grupper eller individer i sterk grad begrenser folks mulighet til å praktisere sin tro.
Dnk arbeider lokalt, nasjonalt og internasjonalt
Religionsfriheten utfordrer Den norsk kirke og den norske stat i et stadig mer livssynsmessig og kulturelt mangfoldig samfunn. En sentral problemstilling dreier seg om hvor langt staten kan gå i å regulere forhold som påvirker indre anliggender i tros- og livssynssamfunnene. En annen dreier seg og hvordan staten best mulig kan likebehandle de ulike tros- og livssynssamfunnene i Norge når det i utgangspunktet er tette bånd mellom Den norske kirke og det offentlige Norge.
Stålsettutvalgets NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn drøftet mange av disse spørsmålene. Ulike instanser i Den norske kirke svarte på høringen, og Den norske kirke ønsker å være en aktiv deltaker i den offentlige debatten om norsk tros- og livssynspolitikk. I Norge har det tradisjonelt vært frikirkene som tydeligst har løftet fram religionsfrihetsspørsmål knyttet til Den norske kirkes stilling som majoritets- og statskirke.
Når det gjelder trosfrihet i Norge har Den norske kirke særlig jobbet for å øke asylsøkeres og konvertitters trosfrihet. I 2007 lanserte kontaktgruppa mellom Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd Norge en felleserklæring om trosfrihet og retten til å konvertere. En fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme fra Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirkekom i 2011.
I 2009 var Mellomkirkelig råd med på å utgi rapporten I god tro som dokumenterer brudd på trosfriheten til konvertitter som søker om asyl i Norge. Engasjementet for konvertitters trosfrihet og rettssikkerhet gjenspeiles blant annet i uttalelser fra Mellomkirkelig råd i 2011 og 2014 og fra Bispemøtet i 2014.
Sammen med representanter fra trossamfunnene, akademia og menneskerettighetsmiljøet jobber Den norske kirke gjennom Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet for å fremme religionsfrihet internasjonalt. Mellomkirkelig råd er med i Oslokoalisjonens rådgivende styre og involvert i flere av Oslokoalisjonens operative prosjekter internasjonalt, bl.a. prosjektet Misjon og menneskerettigheter som har til formål å sikre at misjonsvirksomhet foregår innenfor menneskerettslige og etisk akseptable rammer.
Gjennom arbeidet til Mellomkirkelig råd, Kirkens Nødhjelp, Kirkenes verdensråd, Det lutherske verdensforbund og Konferansen av europeiske kirker støtter også Den norske kirke arbeid for trosfrihet for religiøse minoriteter i andre deler av verden hvor denne rettigheten er under stort press.
Stefanusalliansen er en viktig pådriver for kristne minoriteters religionsfrihet og Forum 18 har en nyttig nyhetstjeneste for religionsfrihetsspørsmål.