I 1997 erkjente Kirkemøtet at fornorskningen av samene, og Den norske kirkes medvirkning i denne, medførte et overgrep mot det samiske folk. Kirkemøtet ville bidra til at uretten ikke fortsatte. Med dette vokste "forsoning" fram som et grunnperspektiv på Den norske kirkes arbeid med samisk kirkeliv og urfolksspørsmål.
Forsoningsperspektivet har blant annet begrunnet Den norske kirkes engasjement i samiske rettighetsspørsmål, som for eksempel i finnmarkslov-saken.
Dialog- og forsoningsprosjektet i Nord-Salten (2005-2007/8) høstet viktige erfaringer i arbeidet med samisk-norske relasjoner i det lulesamiske området, og det pågår et arbeid med å videreutvikle og spre erfaringene. Samisk kirkeråd og Sør-Hålogaland bispedømme er særlig involvert i dette.
Samisk kirkeråd og Kirkelig utdanningssenter i nord har utgitt boka Erkjenne fortid - forme framtid (2013) med 12 artikler som oppsummerer erfaringer og belyser tematikken fra ulike faglige perspektiver.
Se lenkene lenger ned for mer informasjon om ressurser om forsoning og forsoningsarbeid.
Også i Svenska kyrkan og Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland foregår liknende forsoningsprosesser.