I 2022 blir leiren lokal/digital (11.-)12. mars /// Jagi 2022:s šaddá báikkálaš/digitála leaira njukčamánu (11.-) 12 b.
Påmeldingskjema og mer info finnes her frist 8. februar. Mulighet for etternølere ut uke 6!
Program
Presentasjon og dagens innhold
kl 10:00 Frokost/snacks (noen spiser frokost før de samles)
Lederne presenterer seg og leirdagen. Navnerunde/bli-kjent-opplegg
Film: deltakere på de ulike stedene presenterer seg
Gudsord og bli kjent
ca kl 11:00 Hilsen til alle konfirmantene fra biskopen i Nidaros (Trøndelagene).
kl 11:30 Ut på digital reise! Alle gruppene skal få «møte» de andre gruppene via nett, bli litt kjent og lære litt mer om kristendommen.
Samtale om livet og sårbarheten
Lunsj, utetid osv
kl 13:30 Lunsj
kl 14:30 Utetid og hva man ellers har behov for
Fellesskap om Guds ord
kl 15:30 Gudstjenesteverksted/-forberedelser
kl 17:00 Gudstjeneste
Middag og avslutning
kl 18:00 Middag og sosialt
Hva er Samisk konfirmantleir? / Mij le Sáme skalloläjrra? / Mij Saemien skyllememaanaleejre?
Samisk konfirmantleir er en landsdekkende kristen leir for samisk ungdom som deltar i konfirmantopplæring i lokale menigheter. Samisk kirkeråd samarbeider med Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmer, om å planlegge og gjennomføre og evaluere de samiske konfirmantleirene. Leiren gir årets konfirmanter et tilleggstilbud om samisk trosopplæring, i tillegg til den konfirmantopplæringen de har i lokalmenighetene.
Sámi rihppaskuvlaleaira lea riikaviidosaš risttalaš leaira sámi nuoraide, geat oassálastet báikkálaš searvegottiid rihppaskuvlaoahpahusain. Sámi girkoráđđi pláne, čađaha ja árvvoštallá ovttas Davvi-Hålogalándda, Lulli-Hålogalándda ja Nidaros bismagottiiguin sámi rihppaskuvlaleairraid. Leaira lea lassi fálaldat sámi oskkuoahpus sidjiide, geat dán jagi besset rihpaiguin, lassin rihppaskuvlaoahpahussii, maid ožžot báikkálaš searvegottiin.
Faglig innhold og mål om nestekjærlighet og solidaritet. / Diehto ja ulmme guojmmegieresvuodas ja solidaritejtas. / Faageles sisvege jïh ulmie mubpiegieriesvoeten jïh solidariteeten bïjre
Leirens faglige innhold bygger på målene i Den norske kirkes trosopplæringsplan; «GUD GIR - VI DELER» og «Plan for samisk trosopplæring» som er en parallell samisk trosopplæringsplan. Samisk språk, samisk kultur og en samisk kontekstuell kristendomsforståelse står sentralt.
Et årlig deltema er: "Å komme til et sted og å være fra et sted» - om den betydning et lokalmiljø har for samiske barn og unges samiske identitet.
Ulbmilat Norgga girku oskkuoahppoplánas «IPMIL ADDÁ - MII JUOGADAT» ja “sámi oskkuoahppoplána”, mii lea bálddalas sámi oskkuoahppoplána, leat vuođđun leairra fágalaš sisdollui. Sámegiella, sámi kultuvra ja sámi guoskevaš risttalašvuođaáddejupmi leat guovddážis.
Jahkásaš oassefáddá lea: "Boahtit muhtun báikái ja gullat muhtun báikái" - ruovttu báikki mearkkašupmi sámi mánáid ja nuoraid sámi identitehtii.
De samiske språkene og norsk er i bruk under hele leiren. / Sáme giela ja dáro gulluji ålles läjrraájgen. / Saemien gïelh jïh nöörjen åtnasuvvieh abpe leejresne
Samisk konfirmantleir er en flerspråklig samisk trosopplæringsarena. Samisk kirkeråd legger vekt på at leiren skal ha et inkluderende sosialt, kulturelt og flerspråklig miljø. De tre samiske språkene og norsk brukes under hele leiren. Det er et mål at alle deltakere skal bli behandlet, og behandle hverandre på en likeverdig måte.
Samisk konfirmantleir har samiskspråklige og norskspråklige voksne og unge ledere. Det er også tre samiskspråklige medarbeidere som snakker sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. De som er samisktalende oppfordres til å bruke de samiske språkene aktivt, og de som forstår samisk, og snakker litt, oppfordres også til å delta aktivt med den språkkompetansen de har. Både det å forstå samisk, og det å kunne lese, snakke og skrive samisk er verdifullt, og kan brukes i alle sammenhenger under hele leiren.
Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk skal være mest mulig synlige både i tale og skrift under hele leiren. Norsk språk brukes på en slik måte at alle skal kunne delta likeverdig uavhengig av individuelle språkferdigheter. Det synges og leses gjerne på kvensk og engelsk i tillegg til de samiske språkene og norsk. Det legges opp til at deltakerne skal oppleve et inkluderende miljø under hele leiren.
Sámi rihppaskuvlaleaira lea máŋggagielat sámi oskkuoahppoarena. Sámi girkoráđđi deattuha ahte leairras galgá leat buorre sosiála, kultuvra ja máŋggagielat biras. Golbma sámegiela ja dárogiella geavahuvvojit leairras. Ulbmil lea ahte buohkat galget láhttet čábbát guhtet guimmiiguin ja ovttaárvosaččat.
Sámi rihppaskuvlaleairras leat sámegielat ja dárogielat rávis ja nuorra jođiheaddjit. Doppe leat maiddái golbma sámegielat bargi, geat hállet lulli-, julev- ja davvisámegielaid. Mii ávžžuhat sámegielagiid hállat sámegiela aktiivvalaččat, ja sin, geat áddejit sámegiela ja hállet veaháš, ávžžuhuvvojit hállat dan maid máhttet. Lea mávssolaš áddet sámegiela, ja lea maid mávssolaš máhttit lohkat, hállat ja čállit sámegiela, ja dan sáhttá geavahit buot oktavuođain leairras.
Lullisámegiella, julevsámegiella ja davvisámegiella galget nu ollu go vejolaš, gullot ja oidnot leairras. Dárogiella geavahuvvo vai buohkat galget oassálastit ovttaárvosaččat beroškeahttá individuála gielladáidduid. Lávlon ja lohkan čađahuvvo áinnas kveana- ja eŋgelasgielaide, lassin sámegielaide ja dárogillii. Leairras galget buot oasseváldit vásihit fátmmasteaddji birrasa dan botta go leat leairras.