-Kirka har en lang tradisjon med å kjempe for minoriteters rettigheter helt fra bibelsk tid.
Det sier Oddvar Andersen, som har ledet et utvalg som har vurdert hvordan samisk kirkeliv kan styrkes i Den norske kirke. Utvalget leverer sin rapport 1. mars. Les rapporten her.
Anbefaler nye kategorialmenigheter
Utvalget anbefaler å opprette to nye samiske kategorialmenigheter, en lulesamisk/pitesamisk kategorialmenighet, og en nordsamisk/skoltesamisk kategorialmenighet.
Utvalget viser særlig til den samiske kategorialmenigheten i sørsamisk område, Saemien Åålmege. Erfaringen herfra er at samisk kirkeliv i denne regionen har fått et betydelig løft etter opprettelsen i 2015. Den norske kirke har forpliktet seg til å ta vare på samisk kirkeliv, og etablering av to nye samiske kategorialmenigheter er et naturlig skritt i retning å styrke samisk kirkeliv.
Utvalget mener også at kirken må prioritere å tilby kirkelig ansatte kompetanse i samisk språk og kultur. Dette er avgjørende for å sikre en forståelse og respekt for samisk trosliv. Dette handler også om å bevisstgjøre kirkelige ansatte om samisk historie og kultur.
Legge til rette for forsoning
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 skriver at ulike samfunnsaktører som er berørt av kommisjonens gransking har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis, og slik legge til rette for forsoning.
Utvalgsleder Andersen mener endringer i kirken må til for at forsoning skal kunne skje:
– Særlig i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid må samisk kirkeliv likestilles med kirkelivet ellers. Det krever en rekke endringer både formelt og ikke minst holdningsmessig, på mange områder i kirkelivet og i samfunnet rundt oss. Det er også slik at forsoning vil måtte skje over tid.
Samisk utvalg mener at Den norske kirke, som har forsoning som en sentral del av sin virksomhet, bør bidra i forsoningsarbeidet som samfunnet står overfor i årene framover.
Teologi på dagsorden
Utvalget mener at samisk teologi og åndelighet må komme på dagsordenen i Den norske kirke. Den samiske teologen Tore Johnsen har gjort banebrytende arbeid på disse områder. Utvalget mener at kirken må legge til rette for flere arenaer hvor samisk teologi og åndelighet blir tematisert.
Utvalget mener at samiske stemmer og perspektiver må inkluderes på alle nivåer i kirken, fra lokale menigheter til kirkens ledelse.
Om utvalget
Den norske kirke skal verne og fremme samisk kirkeliv, og målsetningen er at samisk kirkeliv skal være livskraftig og likeverdig. Samisk kirkeråd ble opprettet i 1992, og har vært viktig for utviklingen av samisk kirkeliv i Den norske kirke. Etter at Den norske kirke og stat ble skilt i 2017, så har kirken sett på hvordan organiseringen bør være. I 2022 fattet Kirkemøtet et prinsippvedtak om arbeidet med kirkelig organisering. Vedtaket inkluderte et punkt som sier at samisk kirkeliv skal styrkes.
Kirkerådet vedtok i desember 2022 å opprette et samisk utvalg. I februar 2023 oppnevnte kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen de ni utvalgsmedlemmene. Rapporten leveres til Kirkerådet 1. mars.
Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, ser frem til å lese rapporten:
– Kirken har, som del av statsapparatet, tatt aktivt del i fornorskningspolitikken. Vi må nå sørge for at urett må opp i lyset og inn i erkjennelsen. Derfor jobber vi nå systematisk med hva vi kan gjøre.
– Bidraget fra samisk utvalg er viktig både med tanke på erkjennelse og hvordan vi kan styrke samisk kirkeliv, som ledd i kirkens forsoningsarbeid.