Kjære rogalendinger, kjære medborgere!
Vi står her på en historisk dag. 8. mai skal huskes med glede og jubel i kroppen. Onkelen min fylte 8 år 7. mai 1945. Han sprang gledesstrålende inn den kvelden og ropte: Mor, mor, bussene flagger for meg! Da begynte bestemora mi å grine. Hun fikk det signalet alle ventet på. Tysk okkupasjon var over, krigen var slutt.
For få dager siden ble ei bombe fra den krigen detonert. Det er vår nære historie.
Vi er alle utfordret til å trekke linjene i historien fram til vår tid, og søke etter mening og innhold for det samfunnet vi er en del av. I år er vi vantro vitner til at det er krig i Europa. Våre tanker og bønner, vår medmenneskelighet og offervilje strekker seg ut til det ukrainske folk. De er våre søsken.
Nettadresser begynner med tre dobbelt-v-er: www – worldwide web. Det er noe med historie og vev. Se for dere en vevstol. Trådene over og under hverandre. Plutselig ligger det et ferdig teppe på bommen. Vi er som tråder i en vev. Hva blir det av oss? Hva blir vi til?
Alle er alltid del av noe større. 8. mai er en dag for å løfte blikket og ta inn over seg den veven vi hører til i. I dagens grunnlov står det at verdigrunnlaget i nasjonen er vår kristne og humanistiske arv. Enkeltmennesker og samfunn henger sammen. Vi som bor i Norge må lære å leve i pakt med verdiene, både på individnivå og i den større veven. Vi må lære, og vi trenger gode lærere.
Vi står på dette flotte, nye samlings-torget i Sandnes for å minnes personer som visste at verdier kan gå tapt. De kjempet for et fritt Norge og for demokrati i flere stater, med livet som innsats. Vi bøyer oss i respekt og minnes deres offer med takk.
Vi erkjenner at verdier kan forvitre. Derfor er deres kamp og offervilje, et forbilde for oss. Vi vil hedre dem ved selv å kjempe for verdiene i vår arv. De er våre lærere.
Alle er vi alltid tråder i en større vev, world wide web. Hva blir det av oss? Hva blir vi til? Det vi gjør og tar vare på i nære relasjoner betyr noe for den store sammenhengen, det store mønsteret. Det vi som samfunn gjør for å møte nøden i Ukraina og blant flyktninger betyr noe for hvem vi er.
Når vi markerer frigjøringsdagen 8.mai i 2022 tar vi tak i og bærer videre verdier til samfunnets beste. Vi kan alle, med Guds hjelp, være gode lærere.
Lykke til!