I 2025 skal både Stavanger og Domkirken feire 900-årsjubileum. Kirken og byen har vært en del av hverandres liv i alle disse årene. I Domkirken har folk blitt døpt, konfirmert, feiret bryllup og grått i begravelser. Her har Guds ord blitt forkynt, i gode tider, i vanskelige tider.
Domkirken har vært der stødig, urokkelig, kirkerommet har vært fylt både med lovsang og gråt, for «kirken er et sted der vi kan komme med våre største gleder og svarteste sorger», slik Ole Paus har sagt.
Restaurering trengs
Men nå trengs restaurering for at Domkirken kan stå i 900 år til. Dessuten har det lenge vært behov for et bedre oppvarmingsanlegg. Etter planen skal kirken åpnes på nytt til påske 2023. Søndag 3. mai i år blir det avskjedsgudstjeneste, og oppgavene til Domkirken flyttes over til St. Petri.
I disse korona-tider er det umulig å åpne Domkirkens dører for alle som ville ha vært der 3. mai for å ta farvel for tre år. Men det blir gudstjeneste som strømmes slik at den kan oppleves på nettet. Deretter går man over til St. Petri som slik overtar domkirke-funksjonene. Tilbudet blir like godt som før, men i en annen kirke. Stavanger by er i den gode posisjonen at den har to store sentrumskirker. St. Petri ble bygget på 1860-tallet og innviet i 1866. St. Petri menighet ble opprettet fem år tidligere og gjorde en stor innsats for å få et nytt kirkebygg.
Mer enn en menighetskirke
Men St. Petri har alltid vært mer enn en menighetskirke. I perioder ble store vekkelsesmøter holdt i kirken. Ulike kristelige organisasjoner har kunnet bruke den romslige og sentrale kirken til store arrangementer som ville sprengt bedehus og små forsamlingslokaler. Og da Ten Sing- bevegelsen kom til Norge, var St. Petri en av kirkene som åpnet dørene for nye rytmer, gitarer og slagverk. Ungdom strømmet til kirken, satt tett i tett på golvet i midtgangen. I de seinere årene har den huset store kulturarrangement, ikke minst har førjuls-konserter fylt kirken til siste benkeplass.
St. Petri og Domkirken har allerede en god stund samarbeidet om gudstjenester. De to menighetene har gått sammen til en menighet, med felles ansatte og felles menighetsråd. En del av dette fellesskapet er også det nybygde menighetshuset på Våland, der ulike aktiviteter fyller huset på hverdager, og der det også blir holdt gudstjenester.
Vakker, varm og romslig
Nå skal St. Petri-kirken være som en domkirke i tre år framover, og det blir spennende. Noen kirkegjengere vil kanskje savne Domkirkens mektige murer. Men St. Petri er en varm og romslig kirke, vakkert restaurert. Og samlingspunktet for hele kirkerommet er Kristus-statuen, Kristus som rekker ut sine tilgivende og velsignende hender til alle.
Se en fin, liten film på Facebook laget for barna i menigheten om St. Petri kirke!
St. Petri rommer også utradisjonelt omsorgsarbeid. I mange år har Kirkens Bymisjon i samarbeid med St. Petri hatt et tilbud om mandagsfrokost til som sliter med rus eller andre problemer. Og Kirkens Bymisjon og St. Petri inviterer også til torsdagsmiddag med enkel gudstjeneste etterpå.
Diakonale muligheter
Flytting til St. Petri kan gi noen diakonale muligheter som Domkirken ikke hadde. I St. Petri er det en lang tradisjon for diakonalt arbeid i kirkebygget. Denne gode tradisjonen kan inspirere videre. Diakoni er kirkens omsorgs- og fellesskapsarbeid. Gjennom diakonien blir Guds kjærlighet og velsignelse konkret, ikke bare som ord, men også som praktisk handling. Flyttingen er en god mulighet til å la det diakonale arbeidet enda mer gjennomsyre gudstjenester og arrangementer. Dermed kan de kommende tre årene bli en mulighetenes tid for Domkirken og St. Petri menighet.
Av Marie Rein Bore, nestleder i menighetsrådet for Domkirken og St. Petri menighet