Her er brevet som ble sendt ut til menighetene mandag denne uken:
Ikke siden den annen verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt i Europa fra forfølgelse, krig og terror. Mennesker fra Ukraina strømmer til vårt land på leting etter beskyttelse og fred, og et sted hvor de kan leve i sikkerhet.
Pr i dag har politiet i Norge registrert 6191 fra Ukraina og 1000 av disse er i løpet av kort tid klare for å flytte til en kommune.
Det er et akutt behov for å opprette et høyt antall nye mottaksplasser for å kunne sikre nyankomne tak over hodet mens deres asylsøknader blir behandlet.
Kommunene har ansvar for å skaffe bolig til flyktninger og asylsøkere som har fått innvilget sin asylsøknad, både kommunale og innleide private boliger kan benyttes. Det skal utføres lovpålagt helsekontroll, sosialhjelp til livsopphold og etablering og et introduksjonsprogram som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet.
Utgifter til mat, klær, boliger og norskopplæring får kommunen dekket via statlige overføringer, men det er store behov på det sosiale og mellommenneskelige planet. Dette gjelder også for asylsøkere og flyktninger som allerede befinner seg her.
Dette er også en viktig oppgave for oss som kirke. «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg», sier Jesus. Vårt forhold til de minste og til de svakeste avspeiler vårt forhold til vår Herre og Mester. Det dobbelte kjærlighetsbudet sier at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv.
Mange menigheter er alt i gang med hvordan kirken kan bidra i møte med flyktningene fra krigen i Ukraina. I Stavanger kirkelige fellesråd er det tilsatt en diakon i en prosjektstilling som skal følge opp dette. Menighetene på Jæren har kontakt med mottaket på Nærland. Alle steder der det kommer et mottak finnes det en menighet som kan bidra, og bispedømmet følger med på og bidrar i organiseringen av dette.
Det er en naturlig del av det kristne livet vårt å handle ut ifra Guds kjærlighet til mennesker. Å være diakonale handler om praksis.
Oppgaver for menigheten:
- Ta kontakt med flyktningeenhetene i kommunen for å få informasjon om hvilke planer de har for flyktningearbeidet i kommunen
- Kontakte mottakene for å høre hvilke behov de har og hvordan menigheten kan bidra praktisk.
- Invitere til aktiviteter i kirken som kan passe for de det gjelder.
- Ha åpne kirker med invitasjon til flyktninger til å møtes, tenne lys
- Praktisere gjestfrihet: Åpne hjemmene for å invitere over på en kopp kaffe eller te. Det skaper tillit mellom mennesker, noe som igjen er avgjørende for integrering. Man kan for eksempel lage en liste over hjem som vil ta imot flyktninger på middag et visst antall ganger, og så koordinere invitasjon og kontakt med flyktningeenhetene.
- Start en språkkafe: Den kan være en møteplass for de som ønsker å praktisere norsk, både kvinner og menn.
- Fadder for flyktninger: Faddere er med på å gjøre integrering i et nytt lokalsamfunn lettere for flyktninger i mottak og de som skal bosettes i kommunene.
- Kirkens Nødhjelps arbeid i Ukraina, Vipps til 658941 eller benytt konto 1594.22.87426 og merk innbetalingen med "Ukraina".
Fra bispedømmets side vil vi gjerne bidra med informasjon og nettverksbygging. Vår diakonirådgiver har kontakt med en rekke menigheter som allerede har satt i gang tiltak. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger om lokale initiativ.
Ta kontakt med rådgiver i diakoni, Asbjørn Finnbakk af227@kirken.no
Et av de viktigste kjennetegn ved den diakonale menigheten er gjestfrihet.
- Åpne hjerterom
- åpne husrom og
- åpne kirkerom
viser at vi ønsker at alle skal få merke denne gjestfriheten i praksis.
Vi utfordrer alle menigheter til å gjøre denne utfordringen synlig i gudstjenester og i menighetsarbeidet, og til å ta opp om det er noe menigheten kan bidra med.
Med ønske om Guds velsignelse i arbeidet.
Med vennlig hilsen
Anne Lise Ådnøy, biskop og Asbjørn Finnbakk, rådgiver diakoni