Ønsker kunnskap om tro på timeplanen

Verken Sofia Leonora Jonassen eller Ingunn Therese Ruus skjuler troen sin på skolen, men opplevelsen av å bli satt i bås demper lysten til å heise "kristen-flagget". De ønsker seg både mer kunnskap om tro i skolen og mer undervisning i trosforsvar i menighetene.

Tidligere denne måneden ble Ungdommens kirkemøte avholdt i Tromsø. Temaet var "Brobygger" og en av sakene het "Tro under press. Om trosforsvar og trosfrihet."  

I saken står det blant annet:
(...) I det offentlige rom, på skole og studier, i jobb og i møte med bekjente kan en bli utfordret til å svare på hva en tror på. Mange opplever at skolen streber etter å være livssynsnøytral på en slik måte at det er ugreit å gi uttrykk for tro. Noen ganger kan en finne meningsfeller når det oppstår diskusjoner om tro, men ikke sjelden kan en også oppleve kritiske utfordringer eller negative holdninger.

Hvordan oppleves dette i praksis? Er det utfordrende å være kristen på skolen? På Vardafjell videregående skole i Haugesund møter vi Sofia Leonora Jonassen og Ingunn Therese Ruus i kantina. Rundt håndleddene har de både kors og bånd fra kristne festivaler i sommer. Sofia Leonora er valgt inn i Ungdomsrådet i Stavanger bispedømme, og begge er aktive både i kirka og i KFUK-KFUM, der de også deltar på ledertreningskurs for ungdom. 
Likevel - på tross av tydelige kristne standpunkt og engasjement, har de valgt å ikke være veldig høylytte om egen tro på skolen. Forventninger til hva "kristne skal mene", fordommer og mangel på kunnskap i debatter gjør at lysten til å fortelle om egen tro ikke alltid er der, forteller jentene. 
- Det kan være vanskelig å fortelle om hva jeg tror på. Jeg vet jo personlig at jeg er kristen, og det er ikke vanskelig. Likevel kan det være problematisk at alle skal få vite det, synes Ingunn Therese.

Ikke så hipt
- På videregående har jeg ikke merket så mye til spørsmål om tro, og vi har heller ikke ikke religion før i tredje klasse. Men på barne- og ungdomsskolen merket jeg ofte at jeg ble sett på som ”hun kristne”. I spørsmål som handlet om kristendom snudde de seg til meg, og så på min reaksjon. Siden mamma er ordinert prest og jobber i kirken, tenker ofte folk at jeg ”bør” være kristen, og forventer at jeg har en mening. Det har hendt at jeg har blitt rakket ned på. Det blir ikke sett på som særlig hipt å være kristen i det norske samfunnet, konstaterer Ingunn Therese.
Også Sofia Leonora har opplevd at meningsrommet for en kristen ungdom kan oppleves vel trangt.
- Hvis noen spør i en samtale om jeg er kristen, så bekrefter jeg det. Men jeg tar ikke initiativ til å starte en samtale om dette selv. Hvis man blir definert som "den kristne" i en klasse, kan alle andre bygge sitt bilde på hvem kristne er bare på meg. Jeg liker at det er mer individuelt.
Hvordan det er å være kristen på skolen kan også variere veldig fra skole til skole, understreker Sofia Leonora.
- Noen steder er majoriteten i klassen kristne. For min del kan det være jeg hadde følt meg enda mer utilpass da. Hvis flertallet er mer konservative enn meg, kunne jeg kanskej blitt sett på som "mindre kristen".

Forventer meninger om mangt
Å stadig skulle ha en mening "som kristen" i debatter, opplever begge jentene som et noe slitsomt press.
- Hvis jeg sier at jeg er kristen, så spør folk fort om hva jeg mener om det og det. De forventer at jeg skal være mot at homofile kan gifte seg i kirka, for eksempel. Jeg kan bli lei av det. Men det er alltid kjekt å korrigere en fordom, smiler Sofia Leonora.
- Men det er sjelden jeg ivrer etter å fortelle hvordan ting er for meg, hvordan det er å tro og være kristen. Det måtte vært hvis læreren stilte spørsmål om jeg ville forklare og fortelle. Men ikke for å argumentere i en debatt.
- Jeg er kjempeglad i å debattere. Men jeg føler at hvis jeg personlig skal ha det kjekt, så må folk ha respekt og være saklige, understreker Ingunn Therese.
- Jeg liker også å debattere, men det blir vanskelig når det kommer til kristendom. Folk bryr seg gjerne ikke om meningene våre, men vil bare motbevise oss, sier Sofia Leonora, som mener det er lettere å diskutere med en muslim eller andre med et klart standpunkt enn folk uten forståelse for hva det vil si å tro.
(Saken fortsetter under bildet.)


Sofia Leonora Jonassen og Ingunn Therese Ruus trives godt på Vardafjell og tar gjerne en god religionsdebatt. - Men da må saklighet og respekt være på plass.

- Hvordan ville drømmescenarioet deres vært, som kristne elever på skolen?
- Den ideelle situasjonen er at det var lett å si at man var kristen uten å møte fordommer. Drømmen er at vi slipper å bryte fordommene, men at de allerede er brutt fra før av. Det er stress å måtte gjøre det hver gang. Jeg er så lei av homofilidebatt. Det begynner å bli plagsomt, sukker Ingunn Therese, og legger til at muslimer sikkert møter de samme fordommene.
- Ei som var russ med hijab i fjor, måtte kjempe en liten kamp for å vise at det gikk.
- Det er vanskelig å diskutere bibelsyn med noen som ikke har satt seg inn i dette i det hele tatt, forteller Sofia Leonora. - Lærere kan ofte kjøre i gang en debatt uten å tenke på at faktakunnskapene som ligger til grunn i klassen ikke er gode nok. Og mange lærere er så objektive at de ikke kan si noen ting om saken selv. Men den ultimate situasjonen trengte ikke være at jeg fikk fortelle om å tro, men at noen kommer og legger grunnlaget. At imamer, prester og rabbinere var mer involvert i religionsundervisningen og kunne fortelle om de forskjellige måtene å tro på innen de ulike religionene. Religionslærerne måtte enten invitere alle representantene eller ingen, og gjerne både liberale og konservative.

Vil lære om trosforsvar
Menighetene kan også ruste de kristne ungdommene enda bedre til å snakke om sin egen tro, synes Ingunn Therese og Sofia Leonora.
- Menighetene kan ha enda mer fokus på trosforsvar, eller apologetikk som det heter. Det står også i resolusjonen fra Ungdomstinget i Stavanger bispedømme fra tidligere i år. De fleste argumenter vi blir møtt med virker mer logiske enn våre, men tro kan ikke diskuteres på den måten. Her kan menighetene bidra med mer tilbud om samtalegrupper for ungdom, bibelkunnskap og apologetikk, utfordrer jentene.
De understreker begge at det å være kristen på skolen i seg selv ikke er noe problem, og ønsker ikke å fremstille det som noe negativt.
- Og ingen av oss er fasiten for hvordan dette oppleves, presiserer Ingunn Therese.
Men at det kan by på utfordringer er de ikke i tvil om, noe som også er bakgrunnen for saken på Ungdommens kirkemøte (UKM). I vedtaket i saken "Tro under press" heter det blant annet: 

UKM 2017 utfordrer Kirkemøtet til å jobbe aktivt for å sikre en god og bred kunnskapsformidling om religion i skolen, inkludert kunnskap om forskjellige trosretninger innenfor religionene. Slik kunnskap er viktige bidrag til å øke forståelsen for tro og trosliv.
UKM 2017 vil oppfordre Kirkerådet til å sette av ressurser til å revitalisere og fremheve sentrale poenger fra Luthers lille katekisme ved f.eks. å lage en versjon for ungdom, med et mer ungdommelig språk og flere ressurser som salmer, og andre kristne sanger.

Her finner du alle sakene og vedtakene fra årets UKM.

 

Kontaktinformasjon for Stavanger bispedømme

Stavanger bispedømme

Lagårdsveien 44

4010 Stavanger

Telefonnummer: 51 84 62 70

Epost: stavanger.bdr@kirken.no

Åpningstider: 08.30-15.00