Ein gong han gjekk langsmed Galileasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror til Simon. Dei heldt på å kasta not i sjøen, for dei var fiskarar. 17 Jesus sa til dei: «Kom og følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!» 18 Då gjekk dei beint frå garna sine og følgde han.
19 Då Jesus kom litt lenger fram, fekk han sjå Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten og bøtte garna. 20 Då kalla han dei, og dei lét far sin, Sebedeus, bli att i båten saman med arbeidskarane og følgde Jesus.
Slik lyder det heilage evangelium
Jeg tipper ganske mange av dere har sett denne scenen her før, og sannsynligvis hele serien «Heimebane». Serien om den kvinnelige fotballtreneren Helena Mikkelsen som tar over eliteserielaget Varg IL her i Ulsteinvik. Den har jo gått som en farsott i det norske land. Mange tusen nordmenn har sett serien, også de uten interessert i fotball har slukt denne serien. Hvordan har det seg egentlig?
Heimebane-serien, en fotball-serie, handler egentlig veldig lite om fotball. Heimebane er en serie som først og fremst peker på mange viktige spørsmål i samfunnet vårt. Og serien formidler også noen viktige kristne verdier – verdier som dere konfirmanter har lært om og forhåpentligvis også har fått erfare gjennom denne konfirmasjonstiden.
Kjære konfirmant: Det er mange ting som vi har lyst til å si til dere i dag, men først og fremst har vi lyst til å si dere at Gud og Kirken er «down for you always». Kirken - dette fellesskapet - står her. Akkurat slik som supporterlederen Gunnar Knudsen og Varg-supporterne så står vi her og roper «Ikkje kødd med konfirmanten vår». Og som vi hørte fra teksten fra Sefanja 3 så står Gud her også. Gud står fremst og heier og jubler over deg med fryd. Det har han alltid gjort og det vil han alltid gjøre.
Dåpsbilde over: Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
I dag er det jo den store konfirmasjonsdagen. Og ordet konfirmasjon kommer jo fra det latinske ordet Confirmare som betyr «å bekrefte». Så denne dagen og konfirmasjonstiden handler om å bekrefte.
Du, som konfirmant, bekrefter at du velger å fremdeles være del i dette fellesskapet i kirken og du bekrefter den troen som du en gang ble døpt inn i.
Men veit du hva, det er ikke bare du som konfirmant som bekrefter noe i dag.
Vi, som kirke og som fellesskap driver også med Confirmare. Kirken, alle vi – sammen med Gud – bekrefter i dag sin kjærlighet og ønske om å være der for dere konfirmanter i deres liv. Vi bekrefter at vi ønsker å være et fellesskap som skal møte deg og alle med et åpent, nådig og vennlig blikk, slik Guds blikk møter oss alle. At dette skal være et fellesskap uten blikking og bitch-blikking, men et fellesskap hvor vi møter hverandre med de gode blikkene. Og dette synliggjøres jo i dag sterkest ved at vi, som fellesskap skal be for dere konfirmanter – på samme måte som Paulus ber for menigheten i Efesos: Må han som er så rik på herlegdom, styrkja dykkar indre menneske med kraft ved sin Ande. 17 Må Kristus ta bustad i hjarta dykkar ved trua og de stå rotfeste og grunnfeste i kjærleik.18 Må de saman med alle dei heilage få styrke til å fatta breidd og lengd, høgd og djupn, 19 ja, kjenna Kristi kjærleik, som er større enn nokon kan forstå. Må de bli oppfylte med heile Guds fylde!
Vi, som kirke og fellesskap, driver altså også å bekrefter i dag. Fellesskapet bekrefter at du er et viktig medlem, og at i dette felleskapet vil du alltid være velkommen. Dette er et sted for forankring – din heimebane – et sted du kan høre til gjennom alle faser og episoder i livet. Et fellesskap som alltid vil stå her og rope «Ikkje kødd med ein viktig del av vårt fellesskap».
Og Gud driver også med Confirmare i dag, som han jo gjør hver eneste dag. Gud bekrefter den verdien du har som menneske. Vi har jo sammen vært på konfirmantleir, og der har vi lært om Gud som har skapt oss og som elsker oss slik vi er. At vi alle er skapt unike, og at Gud ser oss slik vi er – uten filter, uten hårvoks, uten påtatt attitude – og Gud fryder seg over deg fordi det er akkurat slik han har skapt deg. Og i denne store supportergjengen så er det Gud som står fremst, og han roper «ikkje kødd med skaperverket mitt».
I «Heimebane»-serien får vi også møte Espen Eide – Daglig leder i Varg IL hvor Helena Mikkelsen har blitt trener. Gjennom serien får vi se hvor viktig Espen blir for Helena i sin jobb som den aller første kvinnelige eliteserie-trener. Espen er den personen som alltid står i ryggen til Helena. Han ser henne, støtter henne og heier henne frem. Helena Mikkelsen er ikke perfekt, og det ser vi jo gjentatte ganger i denne sier. Men Espen ser forbi hennes feiltrinn. Han ser hennes verdi og hennes gode egenskaper, og han hjelper henne opp når hun i blant faller. I klippet vi så innledningsvis så får vi se en positiv opplevelse for Helena hvor hun mottar stor støtte. Men for oss som har sett alle episodene, så veit vi at det er ikke bare positive opplevelser for Helena Mikkelsen. Hun opplever både sjikanering, hets, krenkelser og vonde blikk. Men det er tydelig å se at mye av det som klarer å holde Helena oppe i alt dette er at hun har denne Espen i ryggen.
På denne måten blir Espen en tydelig Jesus-skikkelse. For på samme måte var Jesus i ryggen på sine disipler, og det var det som holdt disiplene oppe i all den motgangen de møtte på sin vei. Og på samme måte ønsker Jesus å være i vår rygg gjennom våre liv. Det gjør ikke at livet blir uten motgang og vanskelig perioder.
Helena Mikkelsen opplever flere ganger å bli brakt til taushet – overrumpla av følelser og negative omgivelser som gjør at ordene blir stående fast. Dette er erfaringer som vi alle kan oppleve gjennom livet. Noen ganger kan da også Gud oppleves som taus. Men selv om Helena blir brakt til taushet, så viser hun sitt blikk. Hun ser! Og slik er det med Gud også. Gud er den som ser. Jesus vil alltid møte oss med sitt kjærlige og gode blikk – og vil daglig bekrefte den unike verdien vi har som mennesker og Guds barn.
Vissheten om at Jesus alltid har ryggen vår og daglig bekrefter vår verdi er helt essensiell for oss. Og dette gjelder ikke bare for dere konfirmanter og ungdommer – vissheten om at man har Jesus i ryggen og det å få bekreftet sin verdi er like viktig for meg, for din mor, for bestefar og oldemor.
Kjære konfirmanter. Dagen i dag handler om confirmare – vi bekrefter. Også er det en siste ting vi også bekrefter i dag – Vi bekrefter et viktig kall som Jesus har vist oss og gitt oss alle. Slik disiplene ble kalt, slik vi leste i evangelieteksten, på samme måte er dere konfirmanter og vi alle kalt til å formidle gjennom ord og handling den kjærlighet som Jesus har vist og daglig viser oss. Vi er alle kalt til å være en Espen for andre.
Vi er kalt til å reise oss og rope «Ikkje kødd med….» for noen andre. Kalt til å stå opp opp mot urettferdighet, enten om det er mot den internasjonale og politiske urettferdigheten som dere fikk føle på kroppen under Handelspelet under konfirmantleir, eller om det er urettferdig behandling av mennesker i vår omgangskrets - gjennom f.eks mobbing av noen på skolen. Slik Jesus har vår rygg og daglig bekrefter vår unike verdi som menneske, er vi alle kalt til å ha ryggen til andre og bekrefte de rundt oss sin unike verdi som menneske. Jesus trenger din stemme i denne verden, og han trenger ditt gode og vennlige blikk.
Og i dette kallet står vi ikke alene. Også i dette kallet så har Jesus ryggen vår. Også i det som kan være vanskelig og tøft. Undertittelen til serien Heimebane er «You will walk alone», og slik kan det jo oppleves noen ganger. Men Kirken har en annerledes stemme som ønsker å si til deg det motsatte: «You will never walk alone». For midt i mørket, der er Jesus og viser oss en vei – med mot og vilje til å være deg.
Amen